Varberg faller, og Truid vil kreve Alv Knutssons gods
DN 22/299 · 6. juni 1536 · Helsingborg
Hva brevet sier
Truid Ulfstand skriver fra Helsingborg 6. juni 1536 til Eske Bille at Marcus Meyer måtte overgi Varberg slott lørdag 27. mai, etter at kanonene hadde slått hull i muren. Truid fikk hustruen og de små barna ut friske og uskadde, men han berget ingenting av det han eide på slottet, bortsett fra hustruens klær. Nå skal han til kongen og forhandle om slottet. Han ber Eske hjelpe hustruen som en bror og gjøre krav på det han kan finne av herr Alv Knutssons gods på vegne av jomfru Karine Alvsdatter og hustruen. Han regner med selv å komme til Norge snart for å kreve hustruens rett.
Brevet på moderne norsk
Vennlig hilsen nå og alltid kjærlig i forveien sendt med vår Herre. Kjære Eske Bille, min morbrors sønn og særdeles gode venn. Jeg takker Dem kjærlig for alt godt og for Deres brev, der De skrev til meg om hvordan det står til der. Det vil jeg gjerne gjengjelde på alle de måter De lar meg vite om. Kjære Eske, De skal vite som tidender at lørdag for åtte dager siden hjalp Gud og min herre meg. Jeg hadde da foran Varberg slott åtte kartauer [tunge kanoner] og skarpmesser [mindre kanoner, usikker tolkning]. Da klokken hadde slått fire, gikk vårt skyts av. Da den hadde slått tolv, gikk det hull på muren. Før solen gikk ned, lette de harniskkledde knektene i alle kroker etter Marcus [Meyer], så han ble nødt til å gå ut i våre hender med hver mann som var på slottet, på nåde for hva vår kjæreste nådige herre vil gjøre med dem. I går kom han hit over til min herre, og i går kveld fikk jeg igjen brev fra min herre om å bli her litt. Jeg har ingen tvil om at Marcus Meyer skal stå til rette og bli straffet tilbørlig. Og da unte Gud meg den lykke at jeg fikk min hustru og mine små barn ut derfra friske og sunne, helbrede og uskadde, Gud være lovet. Av alt det jeg mistet der på slottet, berget jeg ikke så mye som en hvitt [en liten mynt], unntatt min hustrus gangklær.
Originaltekst
Venligh helssen nw och alttid kerligh fforssenth met Vor Herre. Kere Eske Bille morbrorsen och ssinderlig gode ven tacker jegh Edher kerlig ffor alt gat oc ffor Edher skriwelsse I skreff meg til hwad leylighed ther pa fferde er hwelkid ieg gerne fforskylle vel i alle te made I megh tilssigindes vorde. Kere Eske maI vide ffor tinder i løwerdax viij dage tha hielp Gwd oc min herre meg. Jeg ta haffde ffor Vorberslat viij kartower oc skarpmessær. Ther iiij slo ta gick vort skøt aff.
Bakgrunn
Marcus Meyer hadde vært Truids fange på Varberg etter slaget ved Helsingborg, men tok slottet ved et kupp i mars 1535, og Truids kone Gjørvel Fadersdatter og barna ble hans fanger i over et år. Når Truid skriver at han ville komme til Norge etter hustruens rett, viser det at arven etter Alv Knutsson, med Giskegodset, var neste sak for ham da krigen var over. Det skjedde også: etter Karines død i 1537 ble Gjørvel eneste arving, og fra 1538 var hun ubestridt eier av Giskegodset. Kartauer var tunge beleiringskanoner. Grevefeiden var ennå ikke slutt da brevet ble skrevet, og København holdt fortsatt med grev Christoffer og hertug Albrecht. Byen overga seg senere samme sommer.
Personer: Gjørvel Fadersdatter (Sparre), Alv Knutsson, Karine Alvsdatter