Truid Ulfstand krever arven etter Karine Alvsdatter
DN 22/354 · 30. januar 1537 · Varberg
Hva brevet sier
Ridderen Truid Ulfstand skriver fra Varberg 30. januar 1537 til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, at jomfru Karine Alvsdatter er død. Han sender sin svenn for å ta imot godset hennes, fordi kona hans er Karines nærmeste og rette arving. Bøndene rundt Giske skal betale rente og landskyld bare til Truid eller hans fullmektige, ellers må de betale dobbelt. Eske bes ordne det slik at bøndene leverer landskylden i Bergen, der en pålitelig kjøpmann kan gjøre den om til gull og sølv.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Vennlig og kjærlig hilsen nå og alltid først med Vår Herre. Kjære Eske Bille, morbrors sønn og særlig gode venn, dere skal vite at den allmektige Gud nå har kalt jomfru Karine Alvsdatter bort fra denne verden. Gud være hennes sjel nådig. Derfor har jeg nå sendt denne brevviseren, min svenn, opp i riket for å ta imot på mine vegne jomfru Karines etterlatte gods, løst og fast, hvor det enn er eller kan finnes, som med rette tilhører meg på min hustrus vegne. Derfor er min kjærlige bønn til dere at dere vil være ham behjelpelig på mine vegne på den måten han ber dere om, og at dere ikke tillater at noen hindrer ham når det gjelder den delen og rettigheten som med rette tilkommer meg på min hustrus vegne, så det kan skje meg så mye lov og rett som det er. Det vil jeg alltid gjerne gjengjelde dere når dere ber meg om det. Dere vet godt selv at min hustru er jomfru Karines nærmeste og rette arving, og ingen annen. Kjære Eske Bille, faller det seg slik at denne svennen min ikke kan komme til Giske denne gangen, så vær så vel og gi meg et skriv fra dere til den som sitter på Giske. Der skal dere forby ham å svare noen annen enn meg på min hustrus vegne, og han skal si fra og gjøre det klart for bøndene der omkring Giske som jomfru Karine hadde i sin varetekt, at de under straff av faldsmål (bot for å bryte et påbud) ikke skal gi eller yte sin rente eller rettighet til noen, eller sv
Originaltekst (utdrag)
Vennlig kierlig hielszenn nu oc altiidt forsentt met Wor Herre. Kiere Eskie Biilde moderbrodher sønn och sønderligenn godhe wenn maaJ wiide att thend almectugste Gudtt haffuer nu kallett jomffrue Karine Alsdatther aff thenne werdenn. Gudtt hennes siell naade. Saa haffuer ieg nu wpskickett ther i riigett thenne breffuiszere min suendtt att annamme paa mine wegnne jomffrue Karinnes efftherladinnde gotzs rørindes oc wrørindes ehuor thett helst er eller finndes kann somm mig paa min hostrues wegnne
Bakgrunn
Karine Alvsdatter var datter av Alv Knutsson av Tre Rosor og søster av Knut Alvsson, og hun hadde sittet med Giskegodset. Truid Ulfstand var en dansk adelsmann gift med Gjørvel Fadersdatter, og gjennom henne gjorde han krav på arven. Han kaller Eske Bille sin morbrors sønn og ber om hjelp i kraft av slektskapet. Brevet er et privatbrev skrevet i et urolig år: i 1537 ble reformasjonen gjennomført i Norge, og erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra landet, så det var usikkert hvem som hadde makt over gods og embeter. Landskyld var den årlige leien leilendingene betalte for jorda, ofte i varer som fisk, smør eller korn. At varene skulle selges i Bergen og veksles til gull og sølv, viser hvordan en godseier som bodde i Halland gjorde norsk jordleie om til penger gjennom handelsbyen.
Personer: Karine Alvsdatter, Gjørvel Fadersdatter (Sparre)