Truid Ulfstand om arven etter Karine Alvsdatter
DN 22/359 · 17. februar 1537 · Varberg
Hva brevet sier
Herr Truid Ulfstand skriver fra Varberg 17. februar 1537 til sin fetter Eske Bille i Bergen om arven etter jomfru Karine Alvsdatter, som nå har tilfalt hans hustru. Karines fogd Peder Håkonsson har forklart ham hvordan det står til, og Truid sender ham tilbake til Norge for å ta imot arven sammen med svennen Peder skriver. Det gjelder noen kister og brev, gods og renter som noen kjøpmenn har hatt hos seg, og en stor del av Karines gods som fru Inger, enken etter herr Nils Henriksson, har tatt uten rett. Truid skriver at hans hustru eide en del i hver gård Karine hadde i Norge, og han ber Eske hjelpe til for slektskapets skyld.
Brevet på moderne norsk
Vennlig hilsen nå og alltid kjærlig i forveien med Vår Herre. Kjære Eske Bille, morbrorsønn og særlig gode venn. For en tid siden skrev jeg til dere med min svenn Peder skriver om jomfru Karine Alvsdatters arv. Siden er brevviseren, jomfru Karines fogd Peder Håkonsson, kommet til meg og har forklart meg alle forhold, hvordan det har seg. Nå har jeg sendt ham tilbake til Norge til Peder skriver, for at de med lik fullmakt skal ta imot alt jomfru Karines etterlatte gods på min hustrus vegne. Så er min kjærlige bønn til dere at dere vil være dem behjelpelig i det, så det kan skje meg så mye som Norges lov viser, og om noen vil gjøre meg urett i det, at dere da vil hjelpe meg til det som rett er. Det er sagt meg at det skal være satt inn noen kister og brev som nå med rette tilhører min hustru. Det er også noen kjøpmenn som har hatt jomfru Karines gods og rente inne hos seg i noen år. Og jeg har fått vite at fru Inger, herr Nils Henrikssons [enke], har tatt bort en stor del av jomfru Karines gods og har ikke rett til det for en hvitt [en liten mynt]. I hver gård som jomfru Karine eide i Norge, hadde min hustru da en del før jomfru Karine døde, og nå er alt falt til min hustru.
Originaltekst
Venlygh helssen nw och alttid kierligh fforssenth met Vor Herre. Kere Eske Bylle morbroderssen och ssynderlygh gode ven nagen tid ssiden ta skreff jegh Eder til met mynd sswend Per skriere om iomffrv Karine Alsdatthers arff. Ssiden er then breffwiser jomffrv Karines ffogid Per Hagensen kommen til meg hawer vnderwist meg ald leylighed hwor thet er siig forløwen oc hawer ieg nw ssent hanom at Narge i gen til Per skriwere at vere i lige beffaling met Per skriwere ther at aname alt iomffrv *Garines
Bakgrunn
Karine Alvsdatter døde tidlig i 1537, og dette brevet er et av de første som omtaler henne som død. Arvingen var Gjørvel Fadersdatter, datterdatter av Karines bror Knut Alvsson, og de to hadde eid godset sammen som medarvinger etter Alv Knutsson. Når Truid skriver at Gjørvel aldri hadde fått noe av sin mors farsgods, sikter han trolig til Knut Alvssons gods, som var konfiskert i 1502 og siden stridd om. Fru Inger Ottesdatter var selv arving etter junker Hans Sigurdsson gjennom faren Otte Matsson og hadde i mange år sittet på deler av Giskegodset. Truid kaller Eske Bille sin morbrorsønn og minner ham om plikten han hadde «på blods vegne», det vil si som slektning. Brevet viser hvor viktige brevkistene var, for den som hadde brevene, kunne bevise eiendomsretten.
Personer: Karine Alvsdatter, Gjørvel Fadersdatter (Sparre), Ingerd Ottesdatter (fru Inger)