Hertug Christian krever skatteregnskap av fru Inger
DN 23/195 · [13 juli (eller like etter) 1529] · [Oslo]
Hva brevet sier
Hertug Christian skriver fra Oslo i juli 1529 til faren kong Frederik 1. at han er kommet vel fram, men at riksrådet ennå ikke er samlet og at erkebiskopen trolig vil utebli og ruste seg mot kongen. Han vil bli i Norge vinteren over og ber om skip, folk, proviant og våpen, og forteller at slottet i Oslo er nedbrent og lekk. Gjennom biskopen i Oslo, Henrik Krummedike og Knut Pedersen har han krevd regnskap av doktor Vincens Lunge og fru Inger Ottesdatter for skattene de har krevd inn. Fru Inger svarte at pengene lå på gården hennes og ble tatt av erkebiskopen sammen med registrene og mer av hennes egne penger.
Brevet på moderne norsk
Høymektige konge, stormektige, høybårne fyrste, nådige herre. Vår vennlige, flittige tjeneste og det vi til enhver tid formår av mer kjærlig og godt, først. Nådige herre, vennlige kjære far, vi vil i tjenstvillig og glad mening først ikke holde skjult for deres kongelige verdighet at vi med alle våre (Gud skje lov) er kommet hit friske og sunne, og at biskopen av Oslo, doktor Vincens og herr Mogens Gyldenstierne har tatt imot oss med all tilbørlighet. Landet behager oss svært godt, og vi ser og erfarer at dette landet er slik at deres kongelige verdighet og de som De har satt her, om det gikk rimelig og rett til, kunne ha nyttig inntekt herfra, ja et stort overskudd. Men med mange ting er det gått urimelig til og går fortsatt slik, for egennytte er etter vår mening svært alminnelig her, osv. For det andre gir vi deres kongelige verdighet vennlig til kjenne at det her ikke er noen av rådene til stede utenom de nevnte, og at vi har skrevet til de råder som bor omkring, at de skal komme hit til oss snarest. Så snart de og biskopen av Børglum er kommet hit, vil vi sammen, så mye som står til oss, ta råd om å skaffe deres kongelige verdighet det beste og avvende det verste, og særlig med flid overveie forsiktighetsregler.
Originaltekst
Durchleuchtiger konninck groszmechtiger hochgeborner furst gnediger herr. Vnnsere freuntlich gevlissen dinst vnnd was wir jeder zeit mehr liebs vnnd guts vormugen zuuorn. Gnediger herr freuntlicher lieber vater dienstlicher erfrawter maynung wollen wir eure konigliche woldeder erstlich nicht vorhalten das wir mit sampt allen den vnnsern (got lob) hie frisch vnnd geszunth angekummen sein vnnd der bischoff von Oszlo doctor Vintentz her Magnus Guldenstern vnns aller billickait entpfangen.
Bakgrunn
Brevet er et utkast på tysk, og det var tysk som var språket ved hoffet til hertug Christian, som senere ble kong Christian 3. Kong Frederik 1. lot skatter kreve inn i Norge, og de som satt med lenene, som fru Inger og Vincens Lunge, sto for innkrevingen i sine områder og skulle sende pengene videre. Restanser var skatt som var kommet inn sent, etter at hovedsummen var sendt. Fru Ingers svar knytter skattesaken til erkebiskop Olav Engelbrektssons beslag samme vår, da han tok inn gården hennes, trolig Austrått, med penger og registre. Hertugen tviler på svaret og skriver at det er lett å klage på en som ikke er til stede. Slottet i Oslo er Akershus, som hertugen beskriver som delvis nedbrent og uten tak.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)