Riksrådet på Bud om arven etter Alv Knutsson
DN 23/347 · 3 september 1533 · Bud i Romsdal
Hva brevet sier
Det norske riksrådet, samlet på herremøtet i Bud i Romsdal, svarer 3. september 1533 den svenske kongen Gustav Vasa på to brev han hadde sendt med hoffmannen Peder Pedersson. Svenske adelsmenn krevde arv etter Alv Knutsson og hans slekt, men sendebudet hadde ingen fullmakt eller bevis, og de norske motpartene fru Inger Ottesdatter og herr Vincens Lunge var ikke lovlig stevnet. Rådet slår likevel fast at jomfru Karine Alvsdatter er nærmeste arving til Giske og Giskegodset, og at fru Gjørvel, Peder Nilssons hustru, er nærmest etter henne. Fru Inger har etter mekling overlatt Giske til Karine, unntatt en liten del, og Vincens Lunge forklarer hvorfor Moland og Brøden er hans etter arv og kjøp.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Høybårne, stormektigste konge, nådige herre og gunstige gode nabo. Først vår ydmyke og kjærlige tjeneste. Vi vil la Deres nåde og kongelige majestet vite at vi her på herremøtet som er berammet og holdes i Bud, med tilbørlig ærbødighet har mottatt to brev fra Deres kongelige majestet ved velbårne svenn Peder Pedersson, Deres nådes hoffmann. Det første gjelder arv og eiendom som strenge ridder herr Lars Siggesson sammen med ærlige og velbårne menn Ivar Fleming, Jon Olsson og Bengt Andersson, Deres kongelige høymektighets rådsmenn og tjenere, mener de har rett til. Det andre forteller at strenge ridder herr Johan Tursson sammen med ærlige og velbårne menn Lasse Tursson og Peder Nilsson, også de Deres kongelige høymektighets menn og råd, har klaget til Deres kongelige majestet over at noe arv etter salig herr Alv Knutsson og Jens Knutsson har tilfalt dem her i riket, og at noen her i riket urettmessig holder den tilbake fra dem. Derfor ba De i nåde om at vi skulle være deres sendebud behjelpelige så godt vi kunne, så de fikk det som lov, rett og rimelighet tilsa. Nådige og gunstige herre, vi lar Deres kongelige høymektighet ydmykt få vite at vi etter Deres kongelige majestets gunstige brev og ønske lot nevnte Peder Pedersson føre fram saken for disse herrene og gode mennene, og spurte ham alvorlig om han hadde noen fullmakt eller myndig befaling fra dem til å gå i rette med noen
Originaltekst (utdrag)
Høyghe stormectigste koningh nadighe herre och gwnstighe godhe naboer nesth vor ydmyge och kerlighe tienestes erbedingh. Verdis etthers nadis kongelige maiestatt att vylle vyde att vij nw vdj thette herremøde her y Boed forrammid och stoendis haffwe mett velbyrdigh swend Pedher Pedhersszon etthers nadis hoffsynde twenne etthers nadis kongelige maiestattz schriffwelsser tylbørligh mett reuerenze vndffangett: Ffwrste lyendis om nogett arff och eyge som strenge rider her Lawris Sygiitssenn mett sam
Bakgrunn
Brevet er et svarbrev fra riksrådet til en utenlandsk konge, skrevet mens Norge sto uten konge etter Fredrik 1.s død våren 1533. Alv Knutsson av Tre Rosor hadde eid Giskegodset, og etter at sønnen Knut Alvsson ble drept i 1502, var arven blitt en tvist mellom slektninger i Norge, Sverige og Danmark. Inger Ottesdatter til Austrått og svigersønnen Vincens Lunge satt med store deler av godset, mens svenske slektninger av Tre Rosor, som riksrådet Ture Jönssons sønner Johan og Lasse Tursson, ville ha sin part. Rådet viser til Malmø-recessen fra 1524, avtalen mellom Fredrik 1. og Gustav Vasa, for å forklare hvorfor de tok kongens anbefaling alvorlig. En herredag var et møte der rikets råd behandlet saker og dømte, og stevning betyr at motparten lovlig var kalt inn til å svare. Brevet viser hvordan Giske på 1500-tallet var blitt et arvegods som skiftet hender gjennom kvinner, giftemål og rettssaker, og at Gjørvel Fadersdatter, som senere ble gift med Truid Ulfstand, sto neste i rekken.
Personer: Alv Knutsson, Karine Alvsdatter, Gjørvel Fadersdatter (Sparre), Ingerd Ottesdatter (fru Inger)