Pål på Giske vitne til erkebiskopens myntrett
DN 3/1 · udateret [ved 1220.] · uden Sted
Hva brevet sier
Kong Håkon Håkonsson gir omkring 1220 erkebiskop Guttorm og hans etterfølgere i Nidaros rett til å holde en egen myntslager og slå sølvmynt med den renhet og tykkelse kongen bestemmer. Kongen tar også erkestolen og alt den eier under sitt vern. Blant vitnene står først Pål på Giske.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Kong Håkon, sønn av kong Håkon, sender erkebiskop Guttorm og alle andre Guds venner, lendmenn og lærde, nålevende og kommende, evig Guds hilsen og sin. Vi vil gjøre kjent for alle at vi, til frelse for vår egen sjel, til gagn for vårt rike og våre undersåtter og til lykke i denne verden og den neste, på vegne av oss selv og dem som lovlig blir valgt til landet etter oss, har innvilget følgende til hellig Olav konges sete [Nidaros kirke], til erkebiskop Guttorm og til alle som på gudelig vis blir valgt etter ham til erkebiskopsembetet og vil være kongedømmets venner etter Guds og menneskers lover: at de kan ha en sølvslager [myntslager], en mann som kan arbeidet godt, og tjenestefolk med ham. Det skal være slik erkebiskopen synes er mest praktisk, enten at de holder til sammen med våre myntere og tjenestesvenner, eller i hans egen gård. De skal slå sølv til behovet for hellig Olav konges sete, med slik renhet og tykkelse som vi bestemmer, eller [slik] andre kongers mynt [har gått] i Nidaros [usikker tolkning]. Vi har innvilget dette fordi vi mener at det vil være Gud til behag og gi gagn for hellig Olav konges sete, uten skade for noen god mann. Vi mener også å vite sikkert at den myntingen vi vil skal gå i landet vårt, står seg bedre med enighet og god orden når slike Guds venner knytter seg til oss i rådslagningen. Vi vil også la alle vite at vi har tatt erkebiskopsstolen o
Originaltekst (utdrag)
Hakon konongr son Hakonar konongs sendir quediu Gutthormi ærkibiskupi oc ollum adrum guds uinum. lendom oc lerdom verandom oc vidr komandom. eilifliga guds ok sina. Ver uilium ollum monnum kunnikt gera at sialfum oss till salobotar ok riki varo oc þegnum til gagns oc till gifto þessa heims oc annars. hofuum ver iattat af vare hende oc þeira er loglega uerda till lanzenz kosnir æftir oss. stad hins helga Olafs konongs oc Gutthormi ærkibiskupi oc ollum er gudlega verda kosnir æftir han till ærkibi
Bakgrunn
Dette er det eldste brevet i arkivet. Håkon Håkonsson ble kongevalgt i 1217 som barn, og de første årene ble riket styrt av jarl Skule Bårdsson og rådgivere, så brevet er trolig et resultat av forhandlinger mellom kongens menn og kirken. Erkesetet i Nidaros var opprettet i 1152 eller 1153, og retten til å slå mynt var både en inntekt og et tegn på makt. At kirken fikk lov å mynte, men etter kongens standard, viser hvordan kongemakt og kirke delte på makten etter borgerkrigene. Pål på Giske står først blant vitnene, noe som tyder på at han var en av de høyest rangerte stormennene til stede, trolig en lendmann. Trolig tilhørte han slekta som satt på Giske, og hvem han var i slektsleddene i denne perioden, er usikkert og omstridt i kildene.
Personer: Pål Flida