Erkebiskopen tar vitneprov mot Bjarne på Giske
DN 3/30 · 9 Marts 1291 · Nidaros
Hva brevet sier
Erkebiskop Jørund i Nidaros kunngjør 9. mars 1291 at han hadde stevnet herr Bjarne Erlingsson på Giske til å møte i Nidaros innen 22. februar, men at Bjarne ikke kom. Jørund tok derfor vitnemål under ed fra fem geistlige og flere andre i nærvær av biskopene av Hólar og Skálholt. Vitnene forteller at Bjarne kalte tilbake kirkens stadfestingsbrev fra kong Magnus, og at han på et møte på Brudarberg i Vågan i Lofoten forbød opplesning av Vågaboka og avskaffet båttiende, kuleietiende og ostetiende. Han skal også ha bestemt at kongens lagmann skulle dømme i kirkesaker, og han dømte prester til å betale bøter.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Jørund, av Guds miskunn erkebiskop i Nidaros, sender alle lærde og lekfolk, Guds venner og sine, som ser eller hører dette brevet, Guds hilsen og sin egen. Det skal være kjent for alle at vi vinteren da det var gått 1290 år siden vår Herres fødsel, i uken etter allehelgensmesse (1. november) 1290, stevnet og kalte herr Bjarne på Giske til oss med vårt brev. Han skulle komme nord til Nidaros innen tre måneder fra den dagen han hadde sett eller hørt brevet vårt, for å svare for det han hadde gjort mot den hellige kirke mens han var ved kongens hoff: Han hadde kalt tilbake stadfestingsbrevet og dermed tatt fra kirken all den frihet som stod i det, i strid med retten. Han hadde tatt fra kirken tiender på Hålogaland, og mer som ble bevist der. Og han skulle bøte for alt som ble bevist i denne saken. Vi påla de to, sira Lodin i Vigr og sira Jon Birkebein, å vise ham dette og lovlig minne ham om å komme til den tiden han var stevnet. De skrev siden tilbake til oss et åpent brev under sine segl om at de hadde vist ham stevningen vår og minnet ham om å komme nord slik vi hadde befalt, med pålitelige menn til stede ved alt dette. De stevnet ham på Klemensmesse (23. november) til å være kommet nord innen Petri stol (22. februar). Den tiden gikk, og han kom ikke. For at sannheten likevel skulle komme fram for ettertiden, og for at det skulle finnes bevis for hans framferd, gikk vi vider
Originaltekst (utdrag)
J[erundr] meðr guðs miskunn ærchibiscup i Nidarose sændir lærdom oc læikmannum allum guðs vinum oc sinum þæim sem þetta bref sia eda hœyra. q. g. oc sina. þat see allum kunnict at vm vetrenn þa er lidnir varo fra burd vaars herra. m. vettra oc cc. oc xc vættra i vikunni æptir allra hæilagra messo. citeradom ver oc kalladom meðr brefe varo herra Biarna i Gizska til vaar at hann uære komenn nordr til Nidaros innan þriggia manada fra þæim dægi sem hann hæfdi seet eða hœyrt þat bref vaart at ansuara
Bakgrunn
Bjarne Erlingsson (død 1313) av Giske og Bjarkøy var en av de mektigste mennene i formynderstyret for den unge kong Eirik Magnusson, og han sto i spissen for kongemaktens strid med kirken på 1280-tallet. Erkebiskop Jon Raude hadde bannlyst ham fordi han trakk tilbake privilegiene kirken hadde fått av kong Magnus Lagabøte, og etterfølgeren Jørund førte saken videre. Brevet er et vitnebrev, et prosessdokument der en domstol samler edfestede utsagn slik at bevisene skal finnes for ettertiden selv om den anklagede ikke møter. Striden handlet i stor grad om penger fra fisket i nord: Vågan var det store tørrfiskmarkedet i Lofoten, og kirken krevde tiende av båtene, kyrne, osten og skreien. Vågaboka var trolig en samling kirkelige regler for tiender og plikter i Hålogaland, og når Bjarne avskaffet den, sikret han at mer av fiskeformuen ble igjen hos bøndene og kongen. Brevet viser at Bjarne opptrådte som kongens mann i nord, der Bjarkøy-slekta hadde sine gamle interesser.
Personer: Bjarne Erlingsson