Sigurd Havtoresson krever gården Åmot i Värmland tilbake
DN 3/308 · udat. [ved 1359.] · uden Sted
Hva brevet sier
Sigurd Havtoresson skriver omkring 1359 til Birger Djekn, lagmann i Värmland, fordi lagmannen har dømt fra ham gården Åmot i Ed sogn uten at Sigurd eller hans ombudsmann ble stevnet. Sigurd viser til at hustru Elin og Andor Petersson ga ham jorda til evig eie, og ber om at saken hviler til herr Erik kommer hjem til Värmland. Han tilbyr å kjøpe motpartens del eller selge sin egen. Brevet er bevart i en vidisse fra Sunne i 1399, sammen med et makeskiftebrev fra 1355, et kongebrev fra 1357 og en dom fra 1359 om samme gård.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Gud være med dere, min gode venn Birger Djekn, lagmann i Värmland. Jeg, Sigurd Havtoresson, hilser dere med Gud. Jeg kunngjør for dere at jeg har fått brev fra dere og flere andre gode menn i Värmland, som sier at dere har dømt fra meg min jord Åmot, som ligger i samme landskap. Det er den samme jorda som hustru Elin [Ølyyn] og Andor Petersson ga meg til evig eie, fri og hjemlet overfor enhver mann og uten krav fra andre, i nærvær av gode menn, slik bevis og dokumenter viser. Verken jeg eller min rette ombudsmann ble stevnet, slik Norges rett og värmlandsk lov krever: at ingen lagmann skal dømme en manns gods fra ham før eieren eller hans rette ombudsmann er stevnet. Jeg vil hjelpe hver mann til hans rett her i landet og aldri rane noen manns gods eller la det bli ranet urettmessig. Derfor ber jeg dere også om at dere ikke tar fra meg denne jorda før herr Erik kommer hjem igjen til Värmland, med mindre dere eier halvparten [usikker tolkning]. Unn meg i så fall deres del i jorda for full verdi, eller kjøp min del av meg. Gud bevare dere. Påskrift: Utgiverens merknad: For å forstå dette brevet må man ta med vidissen (den bevitnede avskriften) og de andre brevene i den, som ellers ikke angår Norge. Vidissen lyder slik: Til alle som ser dette brevet, hilser Johannes Algutsson, Dag fra hospitalet i Lödöse, Nikolaus fra Husaby, kanniker i Skara, Peter, sogneprest ved Tingvalla
Originaltekst (utdrag)
Gud zay med ider min godhe vin Birger diekn logmanne j Værmalandæ. Ek Sighurder Haffþoreson heilsar yder med gudhi kunnighar ek yder at ek fek bref af yder ok flerom odhrum godhom mannum j Vermelande swa latande at þeer haffuer døømt fra mik mina iordh Amooth sæim ligger j sama lantskap. þa samu iord sem mik gaf hustru Ølyyn ok Andor Petersson til euerdelika æighu frialsæ ok heimola firir hworium manne ok akiærslalausa ok godom monnom nærwarande sæim prof ok skilriki hittiz til. nw var ek eighi
Bakgrunn
Sigurd Havtoresson av Sudreim på Romerike var dattersønn av kong Håkon 5. og ble gift med Ingeborg Erlingsdatter, som i 1354 fikk Giske av faren Erling Vidkunsson. Brevet viser at Sudreimsætta også eide jord i Värmland, noe som var mulig fordi Norge og Sverige hadde felles konge, Magnus Eriksson, i disse årene. Ifølge de andre brevene i vidissen ble Åmot byttet bort i 1355 og tildømt en Bjørn (Bero) Djekn på landstinget i 1359, så Sigurds krav sto mot en dom som allerede var avsagt. En vidisse er en bevitnet avskrift der troverdige menn bekrefter at de har sett originalbrevene uskadet; slike ble laget når et brev skulle brukes som bevis et annet sted eller lenge etter. At stevning var påkrevd før en lagmann kunne dømme bort en manns gods, var et grunnprinsipp både i norsk og värmlandsk lov, og Sigurd bygger hele saken på det. Herr Erik er trolig Erik Ketilsson Puke, en svensk stormann med makt i Värmland, men identifikasjonen er usikker.
Personer: Sigurd Havtoresson