Sigurd Jonsson stadfester gaver til en gammel tjener
DN 3/674 · 24 August 1424 · Bergen
Hva brevet sier
Sigurd Jonsson og Jønes Hjerne stadfester i Bergen 24. august 1424 alle gavene som frenken deres, fru Margareta Eilivsdatter, har gitt sin gamle tjener Skog Torbjørnsson, både jordegods og løsøre. Skog og arvingene hans skal fritt eie og nyte gavene uten krav fra Sigurd, Jønes eller deres arvinger, slik Margaretas eget brev viser.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle som ser eller hører dette brevet, hilser vi, Sigurd Jonsson og Jønes Hjerne, kjærlig med vår Herre. Vi kunngjør med dette brevet at vi med velberådd hu har samtykket i og stadfestet alle de gavene som den ærlige og velbårne fru Margareta Eilivsdatter, vår elskelige frenke (slektning), har gitt Skog Torbjørnsson, sin gamle tjener, både i jordegods og i løsøre, og likeså den kvitteringen og alt annet hun har gjort til gode for ham av sin særlige velvilje. Det er vår fulle vilje at han og hans arvinger fritt skal eie og nyte dette for oss og våre arvinger og etterkommere på alle måter, slik hennes brev om dette, som ble laget tidligere, viser. Til sannhet om dette henger vi våre segl for dette brevet, som ble laget i Bergen i det Herrens år 1424, apostelen Bartolomeus' dag (24. august).
Originaltekst (utdrag)
Allæ the thettæ bref se eller høyræ helsæ wi Sigiurdh Jonsson ok Jønes Hierne kerlighæ mædh warom herra kungøræ wi mædh thesso breffue at allæ thæ giofuer som erligh quinnæ ok welboren frw Margareta Eilifsdotter war elskæligh frenkæ gifuit hafuer Skoghe Torbiornssyni sinom gamblom thienare badhe j jordægodze ok j boskapsthingom ok swo [then] quittenciam ok alt annet huot hon honom til godho giort hafuer af sinom synderligom godwiliæ, thet hafuom wi mædh beraddo modhe samthykt ok stadfest, ok ær
Bakgrunn
Sigurd Jonsson (død 1453) var sønn av Jon Marteinsson og Agnes Sigurdsdatter og ble senere drottsete og riksforstander. I 1424 var han midt i arvestriden om Giske. Margareta Eilivsdatter kalles frenke, et ord for slektning, men hvordan hun var i slekt med Sigurd og Jønes Hjerne, går ikke fram av brevet. Grunnen til brevet er arveretten: gaver av jord kunne senere bli krevd tilbake av giverens arvinger, og derfor ba man de nærmeste arvingene samtykke på forhånd. Sigurd og Jønes var trolig Margaretas arvinger, og med dette stadfestingsbrevet ga de fra seg retten til å klage. Løsøre betyr alt som kunne flyttes, som buskap, redskaper og klær. Brevet viser også hvordan en tjener kunne bli belønnet for lang og tro tjeneste.
Personer: Sigurd Jonsson