Vitner om ødegården Lider og herr Sigurd i Giske
DN 3/797 · 2 April 1448 · By
Hva brevet sier
Lagmann Ravald Niklisson på Opplandene tar 2. april 1448 på By i Fylkeshaug sogn imot vitner i en tvist mellom Jon Gyrdsson og Øystein Godensson om ødegården Lider på Hedmarken. Jon har ingen vitner og vil føre dem for lagtinget på Eidsvoll 17. juni. Øysteins vitner sverger at gården var lånt ut av herr Sigurd i Giske, far til Cecilia, som var gift med Ingjald i Oo, og at Ingjald, Cecilia og sønnen Gyrd tok landskyld av gården til Gyrd solgte den til Øysteins far Goden Leiksson.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Det være kjent for alle gode menn som ser eller hører dette brevet, at jeg, Ravald Niklisson, lagmann på Opplandene, var på By, som ligger på Vældrom i Fylkeshaug sogn, et rett stevnested, i året 1448, tirsdagen etter påskeuken (2. april). Da kom for meg til stevne Jon Gyrdsson på den ene side og Øystein Godensson på den andre. Begge vedgikk fullt ut at dette var deres rette og avtalte provsdag etter den lovlige kjennelsen som hadde stevnet dem dit for å føre prov denne dagen. De skulle la provene sine gå fram på begge sider, mens mange gode menn som var der hos meg, hørte på ordene og vedgåelsene deres. Saken gjaldt det kravet Jon Gyrdsson sa han hadde mot Øystein Godensson for en øde gård som heter Lid og ligger i Fylkeshaug sogn, slik brevet hans sier. Øystein Godensson svarte slik: «Her ligger visstnok to øde gårder som heter Lid i dette samme soknet, men dem har jeg ingenting med og vil ikke forsvare dem, som det er kjent for dannemenn. Unntatt er Lider, som ligger like nord for Berg i Fylkeshaug sogn. Den solgte din far Gyrd i Oo til Goden Leiksson, min far. Den vil jeg holde med rette og forsvare etter loven, slik brevet som ble gjort om det, selv vitner.» Deretter krevde Øystein Godensson at Jon Gyrdsson først skulle føre sitt prov, sine grunner og bevis for hvordan den personen han bygger kravet på, er i slekt med ham, gjennom far eller mor, slik det står i brevet h
Originaltekst (utdrag)
Thet see ollom godhom monnom kunnikth som thetta breff sea ædher høra ath æk Raffwaldh Niclisson logman a Vplandom var a By som ligger a Vældrom i Fylkæsaukx sokn rettom stempnaby anno domini mcdxlviij tysdaghin nest æpther pasca vikuna komo þær þa a stempno ffor mik Jon Gyrdhzsson a æinne halffwo æn a annare Østen Godhensson ok fwlla vidhergango væitto ath þa var þæira rette samtykkæliken proffsdagher æpther laghar orskurdh ath þæir tiith dømdo varo tiil proffs þær ath wæra a førnempdom dæghi o
Bakgrunn
Herr Sigurd i Giske er Sigurd Havtoresson av Sudreim (død ca. 1392), som var gift med Giske-arvingen Ingeborg Erlingsdatter. Brevet er et vitnebrev fra et provsting, der partene la fram eder og muntlig overlevering før saken skulle dømmes. Vitnene forteller om hva foreldre og naboer hadde sagt to og tre generasjoner tidligere, og slik viser brevet hvordan jord ble bevist i en tid da mange ikke hadde skrevne papirer. Etter brevet hadde Sigurd en datter Cecilia som fikk gården med seg i ekteskapet; brevet sier ikke hvem som var mor hennes. At det lå tre ødegårder med nesten samme navn i ett sogn, tyder på at mange gårder ble lagt øde etter svartedauden 1349 og ble brukt til slått og beite. Landskyld er den årlige leien en leilending betalte til eieren, her betalt i høy.
Personer: Sigurd Havtoresson