Sigurd Jonsson vitner om striden i Korshavn 1449
DN 3/808 · 6 Septbr. 1449 · Oslo
Hva brevet sier
Sigurd Jonsson, ridder og rikets høvedsmann, og riksrådene Sigurd Bjørnsson, erkeprest i Oslo, og væpneren Simon Bjørnsson forteller i et brev skrevet i Oslo 6. september 1449 hva som skjedde i Korshavn sommeren før. Svennene til ridderen Hartvik Krummedike hadde stanset erkebiskop Aslak Bolts tjenere og tatt brev og eiendeler fra dem. Hartvik tilbød full erstatning i gull, men erkebiskopen ville ha nøyaktig det han hadde mistet og truet med hevn over «holsteineren». Situasjonen ble nesten til væpnet kamp mellom skipene før Kolbjørn Gest og Simon Bjørnsson fikk i stand fred til hver var kommet hjem.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle gode menn som dette brevet kommer til, kunngjør vi, Sigurd Jonsson, ridder og rikets høvedsmann i Norge mens vår nådige herre kongen er borte, Sigurd Bjørnsson, erkeprest i Oslo, og Simon Bjørnsson, væpner, medlemmer av riksrådet i Norge: Etter at vi skiltes fra vår nådige herre kong Christian i sommer, etter Marias besøkelsesdag (2. juli) i det Herrens år 1449, var vi i Korshavn sammen med flere gode menn her fra Norge. Der hørte vi hvordan den striden begynte og gikk for seg mellom den ærverdige fader i Gud, herr erkebiskop Aslak, og herr Hartvik Krummedike, ridder. Først var det slik at herr Hartviks svenner hadde stanset noen av erkebiskopens tjenere, som de fant noen brev hos, og holdt tilbake noe av det tjenerne hadde med seg. Det ble likevel bevist at dette skjedde uten herr Hartviks viten, for han var ennå ikke kommet hjem fra Danmark. Herr Hartvik lovet da at han for vennskaps skyld gjerne ville skaffe erkebiskopen og tjenerne hans deres eiendeler tilbake, eller annet like godt. Erkebiskopen sa til herr Hartvik at han ville ha disse tingene tilbake, og ga ham en skriftlig liste over hvor mye det skulle ha vært. Til det svarte herr Hartvik at han gjerne ville gjøre det etter det riksrådet som var til stede, sa. Da tok både vi som er nevnt, og de andre gode mennene, listen til oss og vurderte hva tingene som sto oppført der, høyst kunne være verdt. Da kom de
Originaltekst (utdrag)
Alla the godha mæn som thetta breff hændir til at koma kungæra wy Sighurdh (Jonsson) riddare rikens Noreges høffuitzman j mins nadugha herra konungsens frawaran Sighurdh Biornsson erchipresbiter j Aslo oc Simon Biornsson a wapn rikissens raadh i Noreghe at æfftir thet wy warom skiilde fra waar nadighæ herra konung Cristiern nw j sommar æfftir w[ar] frus messo visitacionis anno domini mcdxl nono warom wy j Korshaffn med flere godha mæn hær aff Noreghe, oc høyrdhom wy j hwat mato then skyrll byria
Bakgrunn
Brevet er et vitnebrev, laget for å slå fast hva som faktisk skjedde, trolig fordi saken kunne bli brukt mot en av partene senere. Sigurd Jonsson (død 1453) var sønn av Agnes Sigurdsdatter av Sudreim og Jon Marteinsson og eier av Giske, og han styrte Norge som høvedsmann når kongen var borte. Sommeren 1449 var riket splittet mellom to kongsemner: Christian 1. av Danmark og svenskekongen Karl Knutsson. Erkebiskop Aslak Bolt holdt med Karl, mens Hartvik Krummedike, en adelsmann fra Holstein med len i Norge, var Christians mann, og Sigurd Jonsson sto også på Christians side. At svennene tok brev fra erkebiskopens tjenere, tyder på at det politiske spillet lå bak striden i Korshavn, en uthavn ytterst i Oslofjorden. Erkebiskopens ord om hvordan en nordmann farer fram med en utlending viser motviljen mot danske og tyske adelsmenn i norske len. En bars er et lite seilskip, og en snekke er et lett, åpent fartøy.
Personer: Sigurd Jonsson