Fru Magnhild og landbonden som la Stadsberg øde
DN 3/971 · 17 Juni 1490 · Stadsberg
Hva brevet sier
Sju menn var på Stadsberg 17. juni 1490 etter ønske fra fru Magnhild Oddsdatter for å se skaden leilendingen Pål Klove hadde gjort på gården hennes, nedre Stadsberg. Pål hadde hatt gården i 34 år og drevet den ned så det ikke sto et hus igjen, og han betalte bare en brøkdel av den gamle landskylden. Pål tilbød å gjøre bot, og de ble forlikt: Magnhild fikk straks halve øvre Stadsberg, Pål skulle ha den andre halvparten til livsopphold, og etter hans død skulle hele Stadsberg tilfalle Magnhild. Hun lovet å gi ham brød på gården sin om han ble for gammel til å fø seg selv, og jorda og husene ble delt.
Brevet på moderne norsk
Alle dannemenn som ser eller hører dette brevet, gjør vi vitterlig, Gaute Olsson, Anders Staffensson, Bård Amundsson, Amund Halvardsson, Simon Sigurdsson, Bjørn Guttormsson og Bersvein Gulliksson, at vi var på Stadsberg på Botolvsmesse i det Herrens år 1490 [17. juni], kalt dit av den velbårne kvinnen fru Magnhild Oddsdatter for å se og granske på hennes jord nedre Stadsberg den skaden som Pål Klove hadde gjort på gården hennes på Stadsberg. Da ble det bevist samme tid at to landbor hadde måttet rømme derfra, den ene etter den andre, på grunn av Pål, og de som da satt der, ga 3 huder i landskyld hvert år. Nå har den nevnte Pål hatt gården i 34 år og drevet den ned så det ikke står noe hus på den, og han har ikke gitt mer enn 3 øres gjeld [usikker tolkning] hvert år. Han hadde heller ingen rett til at noen hadde slått av på landskylden på fru Magnhilds vegne, uten han selv. Og fru Magnhild var selv i Påls gård for 15 år siden og forbød ham å befatte seg med gården hennes uten å gi henne rett landskyld og rette opp gården hennes igjen. Da krevde fru Magnhild oss å si henne rett om det, som hun helst ønsket. Da gikk den nevnte Pål Klove fram og bød seg til å gjøre bot for gården hennes, som han hadde lagt øde, og for landskylden han hadde holdt inne hos seg.
Originaltekst
Alle danne men som thetta breff seer eller høre gør vy witherligth Gautthe Olsson Andhers Staffensson Bordh Amvndhsson Amvndh Haluardsson Simon Sivrdsson Byrn Gvttormsson och Bersven Gvlighsson ath vy vare a Stazbergh sancte Botolzdagh anno dominj mcd. lxxxx tiil kraffder aff velboren quinnæ ffrw Magnildh Odzdotter ath see och skode hennes jordh nedhre Stazberg then skadhe som Pauel kloffue haffde giorth hennes gardh appo forne Stazbergh, var ther tha beuisth a samme tiidh ath ij lanbo motthe
Bakgrunn
Magnhild Oddsdatter var kona til Alv Knutsson, og hun eide jord spredt over store deler av Sør-Norge. Brevet nevner ikke hvor Stadsberg ligger. Vitnet Anders Staffensson går igjen fra brevet om Homtjern i Tretten (DN 3/968), så gården lå trolig i Gudbrandsdalen. En landbo eller leilending leide jorda og betalte landskyld til eieren hvert år, og han hadde plikt til å holde husene og jorda i stand. Brevet viser hvordan en jordeier måtte reise rundt og føre tilsyn: Magnhild hadde selv vært på gården femten år før og advart Pål. I forliket fikk hun gården tilbake, og hun lovet samtidig å forsørge ham i alderdommen.
Personer: Magnhild Oddsdatter