Bud fra pavehoffet om en død tjeners eiendeler
DN 4/163 · 14 August [1324?] · Avignon
Hva brevet sier
Ridderen Bertrand de Succiolis, kongens prokurator ved pavehoffet i Avignon, skriver 14. august, trolig 1324, til biskop Audfinn i Bergen. Hans væpner Aymeric Beronis hadde reist til Norge med penger og smykker til kongen og kongens mor, men døde der. Bertrand ber biskopen hjelpe til med at eiendelene, som ligger hos predikantbrødrene i Oslo og hos drottsete Erling, og pengene Aymeric hadde til gode, blir levert ut.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Kongens prokurator ved kurien. Til den ærverdige far i Kristus og hans særlig kjære herre, herr Audfinn, av guddommelig forsyn og nåde biskop i Bergen, sender Bertrand de Succiolis, ridder, av borgen Poio [uleselig] og herre over byen Saint-Clément, overalt hans hengivne, seg selv med all anbefaling av ærbødighet og ære. Dere skal vite, min ærverdige herre, at jeg og Raymund Lamena har vært ved den romerske kurie (pavehoffet) for så godt jeg kan å ta hånd om og fremme sakene til den høyst opphøyde fyrste, herr Norges konge, vår herre. Der har jeg oppholdt meg lenge og ventet på svar i sakene til vår herre kongen, og jeg venter fortsatt uten stans. Det svaret har jeg ennå ikke kunnet få, slik det tydelig går fram av brevene fra min herre kongen. Videre, høyærverdige far og herre: Aymeric Beronis, min væpner og husmann, ønsket inderlig å besøke hans kongelige majestet og min frue, hans mor. Jeg gledet meg svært over dette og gav ham rikelig med penger, så han kunne bringe smykker og nødvendige ting til den kongelige høyhet og til hans mor. Etter troverdig melding har han gått all kjødets vei (dødd) i Norges rike, og hans og mine eiendeler er etterlatt hos predikantbrødrene i byen Oslo og hos herr Erling, drottsete hos vår herre kongen. Jeg hører også at det fortsatt står igjen en del penger som var skyldige ham. Derfor ber og bønnfaller jeg Deres høyærverdige faderlighet og g
Originaltekst (utdrag)
Procurator regis in curia. Reverendo in Christo patri et domino suo specialissimo, domino Alfinno divina providente clemencia episcopo Bergensi, Bertrandus de [Succiolis] miles de castro de Poio . . . . et ville sancti Clementis dominus, suus ubique devotus, se ipsum cum omni recommendacione reverencie et honoris. Noveritis, mi domine reverende, quod ego et Raymundus Lamena in Romana curia pro negociis illustrissimi principis domini Norvegie regis nostri pro posse meo procurandis et expediendis,
Bakgrunn
En prokurator var en fullmektig som førte saker på andres vegne, her for den norske kongen ved pavens hoff, som da lå i Avignon i Sør-Frankrike. Kongen var den unge Magnus Eriksson, født 1316, og hans mor var hertuginne Ingebjørg Håkonsdatter. Drottseten herr Erling er Erling Vidkunsson av Bjarkøy og Giske, som styrte riket for den mindreårige kongen fra 1323. At en utsendings eiendeler havnet hos ham, viser at han var den som tok imot folk og saker på kongens vegne. Brevet er et privatbrev og viser hvordan Norge var knyttet til kirkens og diplomatiets nettverk i Europa, med folk og penger som reiste den lange veien mellom Avignon og Oslo. Hvilke saker kongen hadde ved kurien, sier brevet ikke.
Personer: Erling Vidkunsson