English

Brevene

Lagmann Sigurd Havtoresson dømmer om grensene på Grini

DN 4/334 · 26 Mai 1348 · Gronin

Hva brevet sier

Sigurd Havtoresson, lagmann i Oslo, holder rettsmøte på nordre Grini i Haslum sogn 26. mai 1348. Reidulv Ottesson, også på vegne av broren Elling, har stevnet Halvard Torsteinsson og Torgils Gunnesson i en strid om deling av enger og tufter. Vitner sverger på hvordan grensesteinene har stått, og motpartene har ingen motvitner. Sigurd dømmer at grensene og tuftedelingen skal stå slik de alltid har gjort.

Brevet på moderne norsk (utdrag)

Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Sigurd Havtoresson, lagmann i Oslo, Guds hilsen og sin egen, og kunngjør: Mandagen før Kristi himmelfartsdag i det tjueniende regjeringsåret til min verdige herre Magnus, av Guds nåde konge av Norge, Sverige og Skåne (26. mai 1348), møtte disse til stevne for meg på Gronin, i den nordre gården, som ligger i Hasleim sogn: på den ene siden Reidulv Ottesson for seg selv og med full fullmakt fra broren Elling, på den andre siden Halvard Torsteinsson og Torgils Gunnesson. Reidulv førte da fram for meg to menn som vitner, Ogmund Eilivsson og Øystein Narvesson, og de sverget på bok at de var til stede, så og hørte da Reidulv Ottesson stevnet Halvard Torsteinsson og Torgils Gunnesson med seks netters varsel til Gronin, for meg og min endelige dom. De skulle legge fram alle bevis og all dokumentasjon de hadde, og høre på hans bevis, i saken Reidulv førte for seg selv og broren Elling mot Halvard og Torgils om deling av enger og tufter (husplasser) i den nordre gården på Gronin. Reidulv førte så fram fem menn som vitner, Helge Ketilsson, Ogmund Helgesson, Jon Kolbeinsson, Herbjørn Jarpsson og Eivind Tordsson, og de sverget på bok at slik grensemerkene nå står, har det ligget til den søndre «tiaura bol» [usikker tolkning] på Gronin. Otte Engelsson og Halvard Torsteinsson hadde delt mellom seg i en varig deling, slik at det skal lig

Originaltekst (utdrag)

Ollum monnum þeim sem þetta bref sea edær hœyra sendir Sigurdær Hafthores son loghmadær j Oslo q. g. ok sina kunnikt gerande at a manædaghen nesta firir hælgha þorsdagh a niunda are ok tyttukta rikis mins virduleghs herra Maghnusær med gudæs nadh Noreghs Suia ok Skana kononghs. komo a stefnu firir mik a Gronini j nordra gardenum er lighær j Ha(s)llæims sokn af einni halfuu Reidulfuær Otta son firir sik ok j fullu vmbode Ellinghs brodor sins. en af annare Haluardær Þorsteins son ok Þorgyls Gunna

Bakgrunn

Brevet er et dombrev fra en vanlig nabotvist om grenser mellom to gårdsparter i Bærum. Utstederen er trolig den samme Sigurd Havtoresson av Sudreim (død ca. 1392), dattersønn av kong Håkon 5., som senere giftet seg med Ingeborg Erlingsdatter og fikk Giske inn i slekta. Det står ikke i brevet, så koblingen bygger på navn, tid og sted. En lagmann var kongens dommer i et lagdømme, og han dømte etter landsloven fra 1274. Dommen bygger på edsvorne vitner som husket hvordan grensesteinene sto, siden det sjelden fantes kart eller skriftlige grenser for gårdene. Tufter er husplasser, og en geil er en vei mellom gjerder. Brevet ble skrevet halvannet år før svartedauden kom til Norge og la mange gårder øde.

Personer: Sigurd Havtoresson

Åpne brevet i Diplomatarium Norvegicum