Vitner om eierskapet til Grunderud i Rakkestad
DN 4/632 · 1 April 1394 · Grunderud
Hva brevet sier
Guttorm Rolvsson og Ivar Steinsson var på Grunderud i Rakkestad 1. april 1394. Der stevnet kanniken sira Aste Gunnarsson ved Mariakirken i Oslo Torgard Gunnarsson for lagmannen, fordi Mariakirken mente å ha en part og en pantsettelse i gården. Torgard førte to kvinner, Jorunn Sveinsdatter og Åse Berdorsdatter, som sverget på at Tore Aslaksson og deretter datteren Liv Toresdatter, Torgards kone, eide halve Grunderud. Den andre halvparten eide herr Jon Havtoresson.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Guttorm Rolvsson og Ivar Steinsson Guds og sin hilsen. Vi kunngjør for dere at vi var på Grunderud i Rakkestad sogn onsdagen før kjersesøndag [usikker tolkning] (1. april), i det femte regjeringsåret til vår verdige herre, herr Erik, av Guds nåde konge av Norge (1394). Der hørte vi at sira Aste Gunnarsson, korsbror (kannik) ved Mariakirken i Oslo, stevnet Torgard Gunnarsson til Oslo for lagmannen tre virkedager etter jonsvake (St. Hans) som nå kommer, med alle de bevis og dokumenter han hadde for Grunderud på vegne av sin hustru Liv Toresdatter. Sira Aste sa at Mariakirken eide en part i Grunderud, og sa at det fantes brev i Oslo om at herr Peter prost hadde fått pant i Grunderud for så mye penger som brevene lyder på. Etter denne stevningen, samme dag, førte Torgard fram to troverdige vitner som heter Jorunn Sveinsdatter og Åse Berdorsdatter. De sverget på bok med full ed at Tore Aslaksson eide halve Grunderud fritt, og hans far før ham, og siden den nevnte Liv Toresdatter etter sin far, og at herr Jon Havtoresson eide den andre halvparten. De hadde aldri visst at den nevnte jorda var gitt eller solgt i deres levetid. Den hadde alltid fulgt Tore og hans datter Liv, som Torgard Gunnarsson nå er gift med. Både sira Aste og Torgard godtok den nevnte onsdagen som rett bevisstevne om jorda Grunderud. Til sannhet satte vi vår
Originaltekst (utdrag)
Ollum monnum þeim sem þetta bref sea æder høyræ senda Gudþormer Rolfson ok Jfuer Steinson q. g. ok sina. mit gerom yder kunnikt at mit warom a Grundarudi j Rakkastadhe sokn a midhuikudaghen nesta fyre kiersla sunnu a fimta are rikis okars wyrdulegs herra herra Eiriks mæd gudz nadh Noregs konongs heyrdum þer a at sira Aste Gunnarson korsbroder at Mari kirkiu j Oslo stemdi Þorgardi Gunnarsyni til Oslo þria syknæ dagha nestæ eftir Jons voku nu nest komande fyre loghmanen med ollu sinu profue ok ski
Bakgrunn
Jon Havtoresson var bror av Sigurd Havtoresson av Sudreim, som var gift med Ingeborg Erlingsdatter av Giske. Brødrene var dattersønner av kong Håkon 5. og eide jord over store deler av Østlandet. Jon nevnes her bare som eier av den andre halvparten, og saken gjelder egentlig striden mellom Mariakirken og Torgard. Brevet er et vitnebrev fra et bevisstevne, et møte der partene førte vitner før saken kom for lagmannen. Slike brev ble laget fordi muntlig vitnemål på ed var det viktigste beviset for hvem som eide jord, når skriftlige brev manglet. At to kvinner vitnet, viser at kvinners ed ble godtatt i slike jordsaker. Brevet er trolig med fordi Jon Havtoresson er nevnt.