Prosten klager over lutherske viser og vold på Giske
DN 5/1056 · 10 Januar 1529 · Herö
Hva brevet sier
Prost Niels Mogensen i Herøy skriver 10. januar 1529 til erkebiskop Olav Engelbrektsson. Han klager over at fru Ingers tjenere på Giske synger lutherske viser ved bordet og spotter prester, og at Olav skriver kastet stridshammeren sin i ansiktet på presten Mattis i Ørskog. Han anklager også fogden Rasmus skriver for å presse penger av folk, pine en mann med håndjern og vise prosten bort fra tinget. Til slutt melder han om sladder rundt herr Vincens' folk og om en strid om 36 oster og noen revskinn.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Mange hilsener med all ærbødighet og ære. Kjære herre, må Deres nåde vite at fru Ingers tjenere nå begynner å synge ved bordet både på Giske og andre steder her omkring, slik herr Vincens pleier å gjøre i Bergen, mot en gammel god sedvane som har vært før. De unnskylder seg med at visene er satt ut og laget etter Deus misereatur og andre salmer fra Salmenes bok osv. Særlig Olav skriver, han som kom til Deres nåde fra Oslo, bror av Hans Jensen, er en av hovedmennene når det gjelder å synge og spotte prester etter Luthers dikt. Det gjorde han også i bryllupet til Niels Tuessøn i høst, med mange forfengelige ord osv., så jeg gikk min vei ut og i seng, for det var ikke høvelig å straffe ham for det den gangen. Siden har han vært på ferde på samme måte med herr Mattis i Ørskog. Herr Mattis irettesatte ham så lenge at Olav skriver kastet stridshammeren sin mot ham og traff ham rett inn i munnen og ut igjen ved kinnbeinet. Det skal han selv fortelle Deres nåde nærmere når han kommer, og vise den store skaden sin. Rasmus skriver var selv på gården da dette skjedde. Olav skriver løp en liten stund inn i kirken og fikk straks vennskap igjen hos Rasmus, som lovet å forsvare ham. Siden gikk han i kirken som før når herr Jakob sa messe på Giske, den gode mannen til stort hinder. Så kom herr Thomas i Borgund og forbød ham å gå i kirken. Da sa han at han ville sitte oppe i trærne på kirkegå
Originaltekst (utdrag)
S. p. d. cum omni reuerencia et honore. Kære herre werdes ethers nadhe atwithe at ffruæ Jngerss tiænere begynde nw at qwædhe till bordz och ffra paa Giske och andherstædz her om kringh som her Vincentius pleyger atgøre i Bergen emod enn gammald god sydwane som ffør haffuer været. Och the orsage seg ther met at the viser eræ vtsette oc giorde efftter deus misereatur oc andre psalmer aff psalterrind etc. Och besyndherlig then Oluff scriffuere som kom til ethers nadhe aff Osslo Hanss Jenssens brode
Bakgrunn
Fru Inger er Inger Ottesdatter til Austrått, som da satt med Giske, og herr Vincens er svigersønnen hennes Vincens Lunge i Bergen, en av de første mektige i Norge som støttet Luthers lære. Brevet er et privatbrev fra en prost, det vil si en prest med tilsyn over prestene i et område, til erkebiskopen i Nidaros, som var den fremste forsvareren av den gamle kirken. Det viser hvordan reformasjonsstriden nådde helt ut til Sunnmøre åtte år før kirkeskiftet i 1536 til 1537: salmer brukt som spottviser, bann og konflikt om hvem som hadde rett til bøtene. Fogden på Giske og prosten kjempet om de samme inntektene, for bøter for leiermål og helligbrøde kunne gå enten til kirken eller til godseieren. Brevet gir også glimt av hverdagen, som bryllup, tingmøter, fyll og varer som ost og revskinn.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)