Fru Inger om smykkene i Deventer
DN 5/1095 · 24 Mai 1539 · Sæm
Hva brevet sier
Fru Ingerd Ottesdatter skriver fra Sem pinseaften 1539 til sekretæren i Deventer, mester Nicolaus Verheyden. Hun takker for brevet hans om godset og smykkene til barna etter herr Nils Lykke, som ligger pakket i ei halvtønne. Utkastet til fullmakt han sendte med Gaudo, er kommet bort, og hun ber om et nytt. Kong Christian av Danmark har gitt barnas venner lov til å ta godset i Deventer, og hun ber ham holde det tilbake til han får hennes brev og segl eller hennes eget bud. Hun forklarer at barnas mor var hennes datter, og at hun selv ga datteren den største delen av godset før hun ble gift med Nils Lykke.
Brevet på moderne norsk
Min vennlige hilsen i forveien og hva jeg formår godt. Ærede, kjære mester Nicolaus, jeg takker dere vennlig for alt godt og særlig for deres kjærlige skriv, som dere skrev til meg om godset og smykkene til salig herr Nils Lykkes etterlatte barn, slått inn i ei halvtønne, og at enda flere smykker er godt forvart og skal bli godt forvart. Kjære mester Niclas, som dere skriver, ga dere den nevnte Gaudo et utkast med, som jeg skulle lage fullmakten etter for å få rett i saken. Det utkastet er kommet meg av hendene, så det ikke kan komme til rette igjen. Derfor er min vennlige bønn til dere at dere vil hjelpe meg så jeg kan få et annet, rett i formen, så jeg kan la lage en annen etter det, så de stakkars farløse barna kan komme til sitt. Dere skal bli godt betalt for deres umak. Kjære Nicolaus, nå har vi, barnas venner [slektninger], fått lov av vår nådige herre kong Christian, kongen av Danmark, til å ta til oss barnas gods som er i deres by Deventer. Derfor er min vennlige bønn til dere at dere vil beholde det samme godet hos dere så lenge til dere får mitt brev og segl eller mitt eget visse bud, for man kan ikke tro alle mennesker nå. Jeg er barnas mormor. Barnas mor var min datter, og det samme godset ga jeg henne for største delen før hun ble gift med herr Nils Lykke. Jeg har nå begge herr Nils' barn hos meg, de som godset tilhører.
Originaltekst
Mynenn vruntlykenn grueth thouoeren ende wes ich gudes vormach. Erszamme leue meister Nicolaus dancke ich v vruntlijken vor alle guth ende besunderliken voer jwen leslykenn to schryuen alzse gy my to scriuen vmme seliger nagelaten her Nicles Lyckes kynderen guth ende clenodien beslagen in en haluen tonne ende noch mere clenodie wol bewarth synth ende scholen woll bewart blyuen leue meister Niclas alsze gy schryuen dat gy deden Gaudo vursz een concept mede gegeuen hebben dar ich de vulmacht nae
Bakgrunn
Erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra Norge i april 1537 og døde i Nederlandene året etter. Han hadde tatt med seg kirkens sølv og andre kostbarheter og satt dem i forvaring i byen Deventer. Blant dem var ei halvtønne med smykker som tilhørte barna etter Nils Lykke, som døde i erkebiskopens fangenskap i 1535. Barna, Nils og Helvig, bodde hos fru Inger, og moren deres var Ingers datter Eline. Brevet er skrevet på nedertysk, handelsspråket i Nordsjøen og Østersjøen, og viser at Inger hadde forbindelser blant kjøpmennene i Bergen som handlet med Deventer. Sem ved Tønsberg var en kongsgård, og brevet sier ikke hvorfor Inger var der.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)