Alv Haraldssons siste ord på dødsleiet i Vadstena
DN 5/522 · 19 April 1417 · Tunsberg
Hva brevet sier
Håkon Eskilsson, byfogd i Tønsberg, og Harald i Raudsnes kunngjør at fru Katarina Jonsdatter og ridderen herr Halvard Finnsson møttes i Tønsberg mandag etter quasimodo geniti, 19. april 1417. Med samtykke fra begge førte Katarina to vitner for ridderen herr Endrid Erlendsson. Vitnene sverget at de var i Vadstena da herr Alv Haraldsson døde, og at Niels Rolfsson kom til ham på dødsleiet og ba ham gi tilbake godset hans. Alv svarte: «Jeg har ingenting av deg, og ingenting får du av meg, og gå fra meg.»
Brevet på moderne norsk
Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Håkon Eskilsson, byfogd i Tønsberg, og Harald i Raudsnes Guds hilsen og sin. Vi kunngjør at vi var i Eskelen [trolig et hus i Tønsberg; usikker tolkning] i Tønsberg mandagen etter quasimodo geniti [første søndag etter påske] i det tjueåttende året av vår verdige herre kong Eriks rike. Vi så og hørte at den velbårne frue [Katarina Jonsdatter, navnet mangler her i originalen] var der på den ene siden, og på den andre siden den velbårne mann herr Halvard Finnsson, ridder. Da førte den nevnte fru Katarina to skjellige vitner for den velbårne mann herr Endrid Erlendsson, ridder, med samtykke fra dem begge, herr Halvard og fru Katarina. De heter Helge Styrbjørnsson og Gunnar Reidarsson, og de sverget på bok med full ed at de var i Vadstena da herr Alv Haraldsson døde. Da kom Niels Rolfsson og talte til herr Alv, som da lå på sitt ytterste, og ba ham om at han skulle gi ham godset hans igjen. Herr Alv svarte: «Jeg har ingenting av deg, og ingenting får du av meg, og gå fra meg.» Til større visshet satte Hans Vedikesson, bymann i Tønsberg, som var til stede den gangen herr Alv døde, Gud ha hans sjel, sitt segl sammen med våre segl for dette brevet, som ble laget i Tønsberg på den dagen og i det året som er sagt før (1417).
Originaltekst
Ollum monnum þæim som þettæ bref siæ æder høyræ sændir Hakon Æskielsson byfogotte j Tunsberge oc Haraldh j Raudznes q. g. oc sinæ kunnikt giørande at mid warom j Æskiellenom j Tunsberge manedagen nestom eptir quasi modo geniti oc a viij are oc xx rikis okkors wirdulegs herræ konungx Erics. sagom oc hørdom at welboren frw af eine halfuo en af annare halfuo welboren man herræ Haluard Findzson riddare.
Bakgrunn
Katarina Jonsdatter var søster av Sigurd Jonsson, som senere vant Giske, og enke etter ridderen og riksrådet Alv Haraldsson (Bolt). Brevet viser at Alv døde i Vadstena i Sverige før april 1417, og et brev fra 1425 (DN 2/683) omtaler ham også som død. Vadstena var sete for birgittinerklosteret, som den hellige Birgitta hadde grunnlagt, og mange stormenn søkte dit, men brevet sier ikke hvorfor Alv var der. Niels Rolfsson mente at Alv satt med gods som tilhørte ham, og Halvard Finnsson førte trolig dette kravet mot enken etter Alvs død. Som enke måtte Katarina selv forsvare boet, og vitnemålet om Alvs siste ord skulle vise at boet ikke skyldte Niels noe. Ord sagt på dødsleiet hadde stor vekt, fordi man regnet med at en døende ikke ville sette sjelen i fare med en løgn.
Personer: Alv Haraldsson (Bolt), Katarina Jonsdatter