Sigurd Jonsson dømmer om ålefisket i Ennindedal
DN 5/754 · 8 August 1448 · Oslo
Hva brevet sier
Sigurd Jonsson, ridder og forstander for riket søndenfjells, dømmer 8. august 1448 i Oslo sammen med elleve andre geistlige og verdslige menn i en sak mellom biskop Jöns av Oslo og ekteparet Lage Pedersson og Borghild, også kalt Ingeborg Gudbrandsdatter. Saken gjaldt et ålefiske i Ennindedal i Ranrike. Retten fant biskopens brev gyldige og dømte fisket til bispestolen for alltid. Lage får fortsette å leie fisket, men må betale bot i smør og penger for hvert år han ikke har betalt landskyld, og mister leien om han bryter vilkårene.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle som ser eller hører dette brevet, sender Sigurd Jonsson, ridder og forstander for Norges rike søndenfjells, Olav Håkonsson, ridder, Toke Nilsson, erkeprest, Sigurd Bjørnsson på Tune, Jon Hallvardsson, Niels Beske, Sigurd Bjørnsson på Haug, Ivar Vikingsson og Laurens Jensson, korbrødre i Oslo, Guttorm Eivindsson og Simon Bjørnsson, væpnere, og Herlaug, lagmann i Oslo, Guds hilsen og sin. Vi kunngjør at vi og mange andre gode menn, både geistlige og lege, var i korbrødrenes felleshus i Oslo i det Herrens år 1448, onsdag før den herlige martyren Laurentius' dag (10. august), altså 8. august. Der så og hørte vi at partene gav hverandre håndslag: på den ene siden den ærverdige fader i Gud, herr biskop Jöns i Oslo, og på den andre siden Lage Pedersson og hustru Borghild, som også kalles Ingeborg Gudbrandsdatter. De lovet å holde seg til det vi kom fram til mellom dem om ålefisket som ligger i Ennindedal ved Ælgha lid [usikker tolkning] i Ranrike prosti. Biskopen hadde stevnet dem hit for denne saken, og Lage og Ingeborg erkjente at dette var deres rette stevnedag. Biskopen la fram for oss mange gode brev med gode menns segl om dette ålefisket, slik brevene selv viser nærmere. Vi gransket brevene og leste dem nøye, og de var i alle punkter klare og fullgyldige. Derfor dømte vi dem fullt gyldige og ved full kraft, og dømte at ålefisket med rette ligger til bispestolen i Oslo
Originaltekst (utdrag)
Ollom monnom þeim som þetta bref sea æder høyræ sender Sighurdh Jonsson riddere oc Norighis righis her sunnen fieltz forstandere Olaf Hakonsson riddere Toke Nielsson ercheprester Sighurdh Biørnsson a Twne Jon Haluardsson Niels Beske Sighurdh Biørnsson a Haugh Jfuer Wikingxsson Laurens Jensson korsbrøder j Oslo Guttorm Ewindsson Symon Biørnsson a wapn oc Herlaugh laghman j Oslo quediu guds oc sinæ kunnicht gørende at wi oc manghe adhre godhe men till effrens bothe clærke oc leekmen waro wti commu
Bakgrunn
Brevet er en dom, og det kom trolig med fordi Sigurd Jonsson leder retten. Sigurd var dattersønn av Ingeborg Erlingsdatter og eier av Giske, og i 1448 var han en av rikets mektigste menn. Kong Christoffer døde i januar 1448, og i tiden uten konge styrte Sigurd som forstander søndenfjells, det vil si den sørlige og østlige delen av riket. Ranrike er dagens Bohuslän, som da hørte til Norge. Landskyld er den årlige leien en leilending betalte til eieren av jorda eller fisket, og et laup var et mål for smør. Saken viser at fiskeretter var verdifulle eiendommer på linje med jord, og at kirken holdt nøye regnskap med inntektene sine.
Personer: Sigurd Jonsson