Vitnemål om Nidbergs eng på Sudreimsneset
DN 5/888 · 14 Januar 1475 · Nidberg
Hva brevet sier
Presten Anund Tordsson på Skedsmo og tre lagrettemenn i Sudreims tredjung kunngjør at de 13. januar 1475 var på Nidberg og hørte Åsa på Nidberg på dødsleiet. Hun forklarte at engstykket Nidbergs eng på Sudreimsneset alltid hadde hørt til Nidberg. Hun hadde også hørt fortelle at Peder Ulvsson, da han bodde på Sudreim, sa at de andre bøndene skulle få bruke sine enger på neset i fred.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle som ser eller hører dette brevet, sender Anund Tordsson, prest på Skedsmo, og Alv Torsteinsson, Olav Saksesson og Gaute Toresson, edsvorne lagrettemenn i Sudreims tredjung, Guds hilsen og sin, og kunngjør at vi var på Nidberg, som ligger i dette sognet, lørdagen etter tjuendedag jul (13. januar) i Herrens år 1475. Der hørte vi at Åsa på Nidberg, som lå på sitt dødsleie, mens presten var hos henne og skriftet henne, fortalte dette for oss og flere andre gode folk som var til stede. Hun sa at hun i alle sine levedager aldri hadde hørt annet om det stykket som Amund Magnusson og de som bor på Nidberg, på begge gårdene, nå strides om, enn at det har ligget til Nidberg så lenge hun har levd. Stykket heter Nidbergs eng og ligger på Sudreimsneset. I samme utsagn fortalte hun at hun hadde hørt en kvinne som het Sigrid, og som hadde hjemme på Sudreim hos Olav bonde, si dette: at hun var på Sudreim den gangen Peder Ulvsson holdt til der, og at det da ble snakket om Nidbergs engstykke og om flere andre dannemenns eiendom som ligger på Sudreimsneset. Da svarte Peder Ulvsson: «Bruk vel min eiendom og eng, og la andre dannemenn nyte sine enger og eiendom som ligger på Sudreimsneset.» Til mer visshet henger vi våre segl under dette brevet, som ble laget dag og år som før sagt. Påskrift: På baksiden: Brev om Nidbergs eng, som ligger på Sudreimsneset.
Originaltekst (utdrag)
Ollum mannum them som thetta bref se edher høyra sendher Anundh Tordsson presther a Skizmo oc Alfuer Torsteinsson Olafuer Saxason oc Gaute Toresson suorne lagrettes men j Sudremz tridiongh q. g. oc sina konnokt gørande at vy varom a Nidberge som ligger (j) for sokn vm laugherdaghen nesth æpther xx dagh jule anno domini mcdlxxv hørdum vy thet at Asa a Nidberge som lagh a sinne sothasengh som presthen var til henne oc scriptade henne tha hermdhe hon thet for oss oc flere andre godo folkæ nervarand
Bakgrunn
Sudreim på Romerike var setegården til Sudreimsætta, slekta til Sigurd Havtoresson, som giftet seg med Ingeborg Erlingsdatter av Giske. Dette brevet handler om en vanlig grannestrid om en eng, og slekta er ikke part i saken. Det kom trolig med i søket fordi Sudreim er nevnt. Peder Ulvsson var en senere bruker eller eier av Sudreim, og brevet sier ingenting om noen slektskobling til Sudreimsætta. Et vitnebrev som dette ble laget for å sikre muntlig kunnskap om eiendomsgrenser til senere bruk i retten. Lagrettemenn var edsvorne bønder som satt i bygdas rett og vitnet om avtaler og forklaringer. Et utsagn gitt på dødsleiet, mens presten var til stede for å skrifte, ble regnet som særlig troverdig fordi den døende ikke ville gå i graven med en løgn.