Riksrådet setter Torleiv Bjørnsson over Island
DN 5/915 · 25 August 1481 · Bergen
Hva brevet sier
Norges riksråd, blant dem erkebiskop Gaute og ridderen Alv Knutsson, skriver i Bergen 25. august 1481 til alle på Island. Etter kong Christian 1.s død gir de Torleiv Bjørnsson Island og Vestmannaøyene som hirdstjore i tre år. Han skal betale 900 lette gylden i Bergen hvert år, kreve inn skatter og bøter som er falt siden Didrik Pining reiste, og kan innsette og avsette lensmenn.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Vi, Gaute, av Guds nåde erkebiskop i Nidaros og pavelig legat, Hans i Bergen, Karl i Hamar og Eilif i Stavanger, av samme nåde biskoper, Jon Smør og Alv Knutsson, riddere, Jon Bjørnsson, Otte Mattisson og Guttorm Tjeld, væpnere, Norges riksråd, hilser alle menn som bygger og bor på Island, kjærlig med Gud og Sankt Olav konge, og kunngjør med dette vårt åpne brev: Vår nådige herre kong Christian er nå død, Gud nåde hans sjel. Han hadde lovet, sverget og gitt oss brev på at han skulle styre og råde Norges rike med innenlandske og innfødte menn og ikke betro utlendinger land eller len. Det akter vi nå å holde fullt ut, etter våre privilegier og landets frihet. Derfor er vi blitt enstemmig enige om at velbyrdig mann Torleiv Bjørnsson skal ha Island og Vestmannaøyene med kongelige inntekter og rettigheter på vegne av Norges krone i tre sammenhengende år, regnet fra han er kommet hjem til landet. Han skal være Norges krone og dens forstandere huld og tro, slik Norges og Islands lover viser. Torleiv skal betale Norges forstandere 900 lette gylden [gullmynter] i Bergen hvert år uten forfall. Til gjengjeld skal Torleiv oppebære alle kongelige inntekter og rettigheter, små og store, som er falt eller kan falle, og som det ikke er inngått lovlig forlik om. Vi gir ham også full makt til å innsette og avsette lensmenn i hvert syssel, som skal gjøre lov og rett, slik han finner det nyttig.
Originaltekst (utdrag)
Wii Gaute medh gudz naadh erchebiscopp i Nidaroos ock paueligx sættis legatus Hans i Bergen Karll i Hamar Eliff i Stawanger, medh same naadh biscoppe, Jon Smør, Alff Knutsson riddere, Jon Biørnsson, Otte Mattisson, ock Guttorm Tiæld, vepnere, rikens raadh i Norighe, heillsæ allom mannom som byggia ock boo aa Islande, kerleghe medh gudi ock sancte Olaff konnungh, kunnuckt gørænde medh thesso vaare opne breffue ath effter thii at vaar nadighe herre konnung Cristiern ær nw dødh, gudh hans siæll nad
Bakgrunn
Alv Knutsson av Tre Rosor eide Giske etter at godset gikk til ham fra Sigurd Jonssons slekt, og brevet viser at han satt i riksrådet. Riksrådet var de fremste geistlige og adelsmennene, og når kongen døde, styrte det landet til en ny konge var valgt. Rådet viser til kongens løfte om at bare innfødte menn skulle få len, et krav som var viktig for den norske adelen i unionstiden. En hirdstjore var kongens øverste ombudsmann på Island. Brevet viser også pengesiden ved et len: lensherren betalte en fast sum og beholdt resten av inntektene selv. Det handler ikke om Giske direkte og kom trolig med i søket på grunn av Alv Knutssons navn.
Personer: Alv Knutsson, Otte Matsson (Rømer)