Dommen etter drapet på Knut Alvsson
DN 5/990 · 26 Aug. 1502 · Oslo
Hva brevet sier
Lagmennene Erik Eriksson i Oslo og Tormod Jonsson i Tønsberg kunngjør at herr Henrik Krummedike og de andre som var med da herr Knut Alvsson ble drept, kom til dem på torget i Oslo fredag 26. august 1502. Tre tylfter menn dømte at den som åpenbart reiser seg mot kongen, er landssviker og har forbrutt fred, gods og odelsjord. De fant også at Knut selv hadde brutt leidet sitt ved å komme med langt flere folk enn avtalt, ved å gripe biskop Herman i Hamar og ved å planlegge å brenne Oslo. Drapsmennene ble dømt kvitt og fri, Knuts gods ble dømt under kongen og Norges krone, og liket hans under kongens miskunn.
Brevet på moderne norsk
Vi, Erik Eriksson, lagmann i Oslo, og Tormod Jonsson, lagmann i Tønsberg, som er skrevet her, gjør kjent for alle at fredagen etter Sankt Bartolomeus' dag [26. august] i det Herrens år 1502 var vi på det allmenne torget i Oslo, mens hele allmuen der var samlet og til stede. Dit kom til oss de hederlige og velbyrdige menn herr Henrik Krummedike, ridder, Henrik Åkesson, Herman Fleming, Eiler Stygge, Tønne Stygge, Knut Knutsson og Mats Olsson, væpnere, og så mange av deres tjenere og følgesmenn som var til stede den gang herr Knut Alvsson ble slått i hjel. De krevde at vi skulle si dem hva Norges lovbok inneholder og viser om de menn som tar land og undersåtter fra kongen sin, slik det nå er bevislig over hele Norges rike og flere andre steder at den nevnte herr Knut har gjort så åpenbart i året som gikk. Vi kalte da til oss tre tylfter [36] menn med borgermestere, rådmenn og lagrettemenn, og vi leste og kunngjorde for dem Norges lov om slike drapelige og skadelige gjerninger som den nevnte herr Knut hadde gjort mot sin rette herre og konge og mot Norges rike. De dømte da straks etter lovbokens utleggelse at alle de menn som åpenbart kan finnes skyldige i slike gjerninger og ugjerninger, er sanne landssvikere, og at de dermed har forbrutt gods og fred i landet, løsøre og jamvel sin odelsjord.
Originaltekst
Vij efftherscreffne Eric Ericsson laghman j Oslo oc Tormodh Jonsson laghman j Tonsbergh gøre alle viderligt at fredaghen nest effter sancti Bartholomei dagh anno domini md2o vore wij vppa almennelig torgh j Oslo, all menighethen ther sammestedz forsamblede oc nerwarendes, komme ther til oss hederlige oc velbyrdige men her Henric Krwmdige riddere Henric Aghesson Hermen Flæming Eyler Stygge, Thønne Stygge, Knwd Knwtsson oc Matz Olsson aff wapn oc swa monge theres thenere oc metfølghere som ner
Bakgrunn
Knut Alvsson ble drept 18. august 1502 under forhandlinger om Akershus, etter at han hadde fått fritt leide, en skriftlig garanti for trygg ferd. Dommen kom åtte dager senere og ble avsagt av lagmenn og menn som sto på kongens side, mens Krummedike selv førte bevisene. Mange historikere har sett dommen som et forsøk på å rettferdiggjøre drapet i ettertid. For slekta fikk dommen store følger: alt Knuts gods, løst og fast, ble lagt under kronen, og det gjaldt også hans del av Giskegodset. Sønnen Karl Knutsson fikk slektsgodset tilbake først rundt 1515. Blant dem som ble frikjent, var Henrik Åkesson, som noen dager senere skrev til fru Anne Rud om hendelsene (DN 10/290).
Personer: Knut Alvsson