Paven tillater ekteskapet mellom Sigurd og Ingeborg
DN 6/166 · 29 Septbr. 1342 · Avignon
Hva brevet sier
Erkebiskop Pål av Nidaros og biskop Halvard av Hamar søker pave Clemens 6. om dispensasjon slik at Sigurd Havtoresson og Ingeborg Erlingsdatter kan gifte seg, selv om de er i slekt i fjerde ledd. Foreldre, slektninger og andre stormenn hadde forhandlet fram ekteskapet for å bevare fred mellom partene og avverge strid i riket, og de to var allerede trolovet. Paven gir 29. september 1342 i Avignon biskop Salomon av Oslo fullmakt til å gi dispensasjonen og erklære barna ektefødte, dersom opplysningene stemmer.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Supplikken (søknaden til paven): Deres hellighets mest hengivne erkebiskopen av Nidaros og biskopen av Hamar i kongeriket Norge lar Dem vite at foreldre og slektninger av den edle unge herren Sigurd Havtoresson og den edle unge kvinnen Ingeborg Erlingsdatter, fra Oslo og Nidaros bispedømmer, som hører til de fornemste i riket, og flere andre stormenn i riket, har forhandlet om et ekteskap mellom disse to. Hensikten var å bevare fred og enighet mellom partene og deres tilhengere, og å avverge farene som kunne ramme hele riket om det oppsto strid og splid mellom dem. De to er i slekt med hverandre i fjerde ledd, og i håp om å få dispensasjon fra Den hellige stol har de inngått trolovelse med ord om fremtidig ekteskap. Derfor ber erkebiskopen og biskopen ydmykt om at De vil gi de to dispensasjon, så de kan inngå ekteskap lovlig til tross for hindringen som slektskapet gir, og at barn av ekteskapet erklæres ektefødte. For et slikt ekteskap ventes å gi riket og kirken mange fordeler, og om det ikke blir noe av, er det grunn til å frykte alvorlig strid og forargelse. Pavens påtegning: Det skal ordnes gjennom den stedlige biskopen, dersom det forholder seg slik. R. Gitt i Avignon 29. september i vårt første pontifikatår (1342). Selve pavebrevet (etter den trykte utgaven): Biskop Clemens, Guds tjeneres tjener, til vår ærverdige bror biskopen av Oslo, hilsen og apostolisk velsignelse.
Originaltekst (utdrag)
Significant sanctitati vestre deuotissimi vestri . . . archiepiscopus Nidrosiensis, et . . . episcopus Hamarensis in regno Norwegie, quod olim parentes et cognati nobilis domicelli Sigwardi Hafthorie, et nobilis domicelle Jngiburge Erlingi Osloensis, et Nidrosiensis diocesium qui de nobilioribus dicti regni existunt, et nonnulli alij nobiles et proceres dicti regni, ad conseruandam pacem et vnitatem inter partes predictas et eorum sequaces, et obuiandum periculis que ex discordijs et discentioni
Bakgrunn
Ingeborg var datter av drottseten Erling Vidkunsson på Giske og Bjarkøy, og Sigurd Havtoresson av Sudreim på Romerike var dattersønn av kong Håkon 5. Kirkens lov forbød ekteskap mellom slektninger ned til fjerde ledd, det vil si mellom personer som hadde felles tippoldeforeldre, og da måtte paven gi dispensasjon, altså fritak fra regelen. Paven satt i Avignon i Sør-Frankrike i disse årene. Søknaden sier rett ut at ekteskapet skulle sikre fred mellom to mektige parter, og det tyder på at det hadde vært spenning mellom Bjarkøyætta og Havtoresson-brødrene. Ekteskapet ble svært viktig for Giske: Ingeborg fikk Giske av faren i 1354, og gjennom henne og Sigurd gikk godset videre til Sudreimsætta og senere til Sigurd Jonsson. Slike pavebrev ble bevart fordi de beviste at ekteskapet var gyldig og barna arveberettiget.
Personer: Sigurd Havtoresson, Ingebjørg Erlingsdatter