Erling og Elin får velge egen skriftefar
DN 6/174 · 11 Juni 1345 · Villeneuve (v.Avignon)
Hva brevet sier
Pave Klemens 6. gir 11. juni 1345 ridderen Erling Vidkunsson og hans hustru Elin i Nidaros bispedømme rett til å velge en egnet prest som skriftefar. Presten kan høre skriftemålet deres så ofte de trenger og gi dem tilgivelse og bot. Unntatt er saker som etter kirkeretten må legges fram for paven. Brevet ble gitt i Villeneuve ved Avignon.
Brevet på moderne norsk
Klemens, biskop, Guds tjeneres tjener, til sin kjære sønn, den edle mannen Erling Vidkunsson, ridder, og sin kjære datter i Kristus, den edle kvinnen Elin, hans hustru, i Nidaros bispedømme, hilsen og apostolisk velsignelse. Med velvillig gunst skal dere innrømmes det som gjør at dere, slik dere fromt ønsker, med Guds nåde kan oppnå samvittighetens fred og sjelens frelse. Derfor, bøyd for deres fromme bønner, gir vi dere og hver av dere med apostolisk myndighet lov til å velge en egnet og forstandig prest til skriftefar. Han kan, så ofte dere trenger det, høre skriftemålet deres omhyggelig, gi dere den tilgivelse dere trenger for det dere har gjort, og pålegge dere en heilsom bot, med mindre det skulle være slike saker som Den apostoliske stol med rette må spørres om. Ingen må altså bryte dette vårt brev om innrømmelse [og så videre]. Gitt i Villeneuve i Avignon bispedømme 11. juni i det fjerde året av vårt pontifikat.
Originaltekst
Clemens episcopus s. s. d. dilecto filio nobili uiro Erlingo Withkunni militi et dilecte in Christo filie nobili mulieri Elene eius uxori Nidrosiensis diocesis salutem et apost. benedictionem. Benigno sunt uobis illa concedenda fauore per que sicut pie desiderare uidemini conscientie pacem et salutem anime deo propitio consequi ualeatis.
Bakgrunn
Vanligvis måtte folk skrifte for sin egen sogneprest, men stormenn kunne søke paven om retten til å velge en skriftefar selv. Det var et privilegium som viste rang og forbindelser. Paven satt i Avignon i Sør-Frankrike fra 1309 til 1377, og et slikt brev kostet både penger og arbeid ved pavehoffet, trolig ved hjelp av norske geistlige der. Erling var da rundt 53 år. To dager senere fikk paret et nytt brev med rett til full syndsforlatelse i dødsstunden.
Personer: Erling Vidkunsson, Elin Toresdatter