English

Brevene

Full syndsforlatelse i dødsstunden for Erling og Elin

DN 6/175 · 13 Juni 1345 · Villeneuve

Hva brevet sier

Pave Klemens 6. gir 13. juni 1345 ridderen Erling Vidkunsson og hans hustru Elin rett til at skriftefaren de velger, én gang i dødsstunden kan gi dem full forlatelse for alle synder de angrer og skrifter. Forutsetningen er at de holder fast ved troen og lydigheten mot kirka og paven. Har de gjort urett mot andre, skal de selv eller arvingene gjøre det godt igjen. Hvis de synder mer fordi de stoler på denne nåden, skal den ikke gjelde for de syndene.

Brevet på moderne norsk

Klemens, biskop, Guds tjeneres tjener, til sin kjære sønn, den edle mannen Erling Vidkunsson, ridder, og sin kjære datter i Kristus, den edle kvinnen Elin, hans hustru, i Nidaros bispedømme, hilsen og apostolisk velsignelse. Det kommer av den fromme hengivenheten dere viser oss og Den romerske kirke, at vi lar deres bønner få nådig gehør, særlig de som gjelder deres sjelers frelse. Derfor, bøyd for deres bønner, innrømmer vi deres fromhet med dette brevet at den skriftefaren som hver av dere velger, med apostolisk myndighet kan gi dere full forlatelse for alle synder som dere har angret i hjertet og bekjent med munnen, én gang og bare i dødsstunden, så sant dere holder fast ved troens oppriktighet, enheten med Den hellige romerske kirke og lydigheten og hengivenheten mot oss eller våre etterfølgere, de romerske pavene som kommer inn på kanonisk vis. Likevel slik at den samme skriftefaren, for de sakene der det må gis erstatning til en annen, pålegger dere å gjøre det selv om dere lever lenger, eller gjennom arvingene deres om dere da skulle være gått bort, og det skal dere eller de være pliktige til å gjøre, som sagt. Og for at dere ikke, Gud forby, skal bli mer tilbøyelige til å gjøre det som er ulovlig heretter på grunn av en slik nåde, vil vi at om dere skulle gjøre noe i tillit til en slik forlatelse, skal den nevnte forlatelsen på ingen måte hjelpe dere for det.

Originaltekst

Clemens episc. s. s. d. dilecto filio nobili viro Erlingo Wichkunni militi, et dilecte in Christo filie nobili mulieri Elene eius vxori Nidrosiensis diocesis salutem et apostol#. benedict. Prouenit ex uestre deuotionis affectu quo nos et Romanam ecclesiam reueremini ut petitiones uestras illas presertim que animarum uestrarum salutem respiciant ad exauditionis gratiam admittamus.

Bakgrunn

En slik plenaravlat i dødsstunden var et ettertraktet privilegium blant stormenn i senmiddelalderen, fordi den lovet at sjela slapp straffen for syndene etter døden. Brevet hører sammen med brevet fra 11. juni, som ga Erling og Elin rett til å velge skriftefar. Vilkåret om å gjøre opp for urett mot andre viser at tilgivelsen ikke fjernet plikten til å bøte, som også var et rettslig prinsipp i Norge. Erling døde ti år senere, i 1355.

Personer: Erling Vidkunsson, Elin Toresdatter

Åpne brevet i Diplomatarium Norvegicum