Fullmektiger for Nils Lykkes barn i Deventer
DN 6/742 · 26 August 1540 · Bergen
Fru Inger, som en tid holdt Giske, opptrer her som mormor og verge for Nils Lykkes barn Nils og Helvig. Brevet gjelder fortsatt smykkene i Deventer og nevner ikke Giskegodset.
Hva brevet sier
Tord Rod, høvedsmann på Bergenhus, mester Geble Pederssøn, superintendent, og Jens Splid kunngjør i Bergen 26. august 1540 at fru Ingerd Ottesdatter møtte for dem som mormor til herr Nils Lykkes to barn, Nils og Helvig. På hennes ønske og med hennes samtykke innsetter de Niclaes Venraedt, øverste notarius i Deventer, og Bergenfarerne Johan Drake og Johan van Halteren som fullmektiger. De skal kreve ut og ta imot halvtønna med penger, sølv og smykker som erkebiskop Olav Engelbrektsson hadde gitt borgeren Johan de Qwade i Deventer i forvaring.
Brevet på moderne norsk
Jeg, Tord Rod, høvedsmann på Bergenhus på vegne av vår allernådigste herre, kongelig majestet av Danmark osv., mester Geble Pederssøn, superintendent, og Jens Splid, velbåren, gjør kjent, vitterlig og åpenbart og bevitner med vårt åpne skriv at i året 1540, den 26. dag i august, møtte den velbårne fru Ingerd Ottesdatter for oss som mormor til de to barna etter salig herr Nils Lykke, ridder, kalt Nils og Helvig. Hun ba oss om at vi ville hjelpe og råde henne og de umyndige, farløse barna og for Guds og rettferdighetens skyld være behjelpelig i deres rettferdige saker, slik at hun på barnas vegne kunne få fullmektige menn som hun kunne gi tilstrekkelig fullmakt i deres rettferdige saker etter all verdslig og geistlig rett, til å kreve inn det nevnte godset. Det gjelder halvtønna som er i Deventer, og som erkebiskopen i Trondheim, Olav Engelbrektsson, overleverte til borgeren Johan de Qwade i Deventer i tro hånd. Halvtønna med godset i den, og også med erkebiskopens egen håndskrift, ble av den samme Johan de Qwade brakt til Deventer og levert videre mot kvittering, og den er der fremdeles og blir forvart.
Originaltekst
Jck Tuurd Ruddt hopmann vp Bergerhuys van weghen vnsses alregnedichsten heeren koenynglicke magestadt tho Dannemarcken etc. meyster Gebell Peterssonn superattendent Joennss Splith wolboeren, doen kundt witlick vnnd apenbaer betuegende myth vnssenn apenyn schrifften dath ahm jaer dussenth viffhunderth vertich des sessvndtwintigesten daeges Augusti voer vnss erschenen syntt de wolgebaerene ffruwe Jngerdth Ottesdocter als eene oldemoeder der beyden kynderen van seligenn hernn Nils Lucken ridder
Bakgrunn
Saken om smykkene i Deventer hadde da pågått i over et år (DN 5/1095 og 5/1096). Brevet nevner navnene på Nils Lykkes barn, Nils og Helvig, og viser at fru Inger førte saken som deres verge. Tord Rod var den nye høvedsmannen på Bergenhus, og Geble Pederssøn var den første lutherske superintendenten, det vil si biskopen, i Bergen etter reformasjonen. Jens Splid var gift med en av fru Ingers døtre og er nevnt som hennes svigersønn i 1547 (DN 1/1108). At kongens høvedsmann og den nye kirkens leder sto bak fullmakten, ga den tyngde mot motparten i Deventer. Bergenfarere var kjøpmenn fra hansabyene som drev handel på Bergen, og Deventer i Nederlandene hørte til hansaens nettverk. Brevet er bare bevart som en løs avskrift eller oversettelse i Deventers arkiv.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)