Striden om halvtønna i Deventer
DN 6/747 · 10 Febr. 1541 · Deventer
Fullmektigen til fru Inger, som en tid holdt Giske, forteller her om striden om smykkene til Nils Lykkes barn i Deventer. Saken hang sammen med striden om tronen, men har ingen direkte kobling til Giskegodset.
Hva brevet sier
Johan van Halteren, borger i Deventer og fullmektig for fru Inger og Nils Lykkes barn, skriver 10. februar 1541 til herr Eske Bille. Keiseren, dronningen og hertug Frederik av Pfalz har bedt rådet i Deventer om å få både kirkesølvet erkebiskopen i Trondheim etterlot seg der, og halvtønna med smykkene til Nils Lykkes barn. Johan har satt seg imot og vist fram erkebiskopens beseglede brev om at smykkene bare var gitt ham i forvaring og tilhørte Nils Lykke og barna. Motparten hevder at Nils Lykke levde ugudelig, og at godset derfor skal inndras. Johan ber Eske hjelpe til så smykkene blir gitt tilbake til barna og ikke havner hos pfalzgreven.
Brevet på moderne norsk
Min villige tjeneste og hva jeg formår alltid i forveien til deres strenghet. Strenge, ærverdige, aktverdige, vise og forsiktige, gunstige, kjære herre. Erkebiskopen av Trondheim satte mens han levde visse kirkeskatter i tro hånd i byen Deventer, som kalker, monstranser og annet, til sikkerhet for sine kreditorer. Blant dem er det også ei halvtønne der det er pakket visse smykker som tilhører de etterlatte barna til salig herr Nils Lykke, ridder. Nå har vår allernådigste herre keiserlig majestet, vår nådige frue dronningen og hertug Frederik pfalzgreve alvorlig bedt et ærverdig råd i byen Deventer om at de vil ta til seg både kirkeskattene og de andre smykkene i halvtønna, som tilhører de nevnte barna. Mot det har jeg, som har prokura og fullmakt fra fru Inger, barnas mormor, og fra barna selv, satt meg imot, og sagt og vist at smykkene i halvtønna aldri har tilhørt erkebiskopen av Trondheim, og at erkebiskopen bare tok imot dem i tro hånd til beste for herr Nils' etterlatte barn, etter innholdet i segl og brev som biskopen ga fra seg om det. For å forsvare disse smykkene for barna har kongelig verdighet av Danmark, etter ønske fra Juer Lykke, herr Nils' bror, skrevet til byen Deventer.
Originaltekst
Mynen guetwilligen dienst ende wess ick vermach v. strengheit altijt tbeuoren. Gestrenge erntveste achtbare wise ende vursichtige gunstige lieue heer. Die ertzbisscope van Dronten hefft by synen leuendigen lyue in trouwer handt gestalt bynnen der stadt Deuenter zekere kercken guederen als kelcken monstrantien ende anders, tot versekeringe van synen sculdeners.
Bakgrunn
Erkebiskop Olav Engelbrektsson hadde satt kirkens kalker og monstranser og andre kostbarheter i forvaring i Deventer som sikkerhet for sine kreditorer. Keiser Karl 5. var herre over Nederlandene, og «dronningen» er trolig hans søster Maria, som styrte landet for ham. Hertug Frederik av Pfalz var gift med Dorotea, datter av den avsatte kong Christian 2., og gjorde krav på de nordiske kronene, så kampen om skattene i Deventer hang sammen med striden om tronen i Danmark og Norge. Anklagen om at Nils Lykke levde ugudelig sikter trolig til saken om forholdet hans til svigerinnen Lucie, som erkebiskopen hadde brukt mot ham. Juer, det vil si Jørgen, Lykke var Nils Lykkes bror og hadde fått den danske kongen til å skrive til Deventer. Eske Bille var nå dansk riksråd og stattholder, og det var derfor han kunne være til hjelp.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)