Erling Vidkunsson velges til rikets styrer
DN 7/100 · 20 Februar 1323 · Oslo
Hva brevet sier
I Oslo 20. februar 1323 kunngjør erkebiskop Eilif, tre biskoper og en lang rekke stormenn og handgangne menn at de er misfornøyd med hvordan riket er styrt siden Håkon 5. døde. Kongens skatter er spredt, fehirdslene står tomme, freden med Danmark er brutt gjennom Knut Porse, og loven og kongens segl er misbrukt. De lover å stå sammen for kong Magnus og gir erkebiskopen fullmakt til å velge en leder. På et hirdmøte velges herr Erling Vidkunsson, med full makt over fehirdsler, sysler og kongelige embeter.
Brevet på moderne norsk
[Overskrift i avskriften: Hvordan kong Håkons gods ble ødslet bort.] Til alle nålevende og kommende Guds venner og sine, som ser eller hører dette brevet og bor i Norges konges rike, sender Eilif, med Guds miskunn erkebiskop i Nidaros, Hallvard, Salomon og Jon, med samme miskunn biskoper i Hamar, Oslo og Skálholt, Erling Vidkunsson, Ivar Olavsson, Pål Eiriksson, Håkon Toresson, Finn Ogmundsson, Bjørn Ogmundsson, Arne Ormsson, Trond Skage, Smid Eiriksson, Anund på Skjelbred, Håkon Ogmundsson, Øystein Arnesson, Andres Sigurdsson, Torvard Håvardsson, Olav Ivarsson, Øyvind Salesson, Eirik Topp, Tord bonde, Tore lagmann, Pål lagmann, Torald lagmann, Ragnvald Håkonsson, Guttorm Eiriksson, Arne Gjavaldsson, Gudbrand Gudbrandsson, Eindride Svale, Havtore Graut, Gudbrand Mylsan, Jammællter Toresson [usikker lesning], Pål Mattiasson, Ogmund Skolle, Gudleik Eindridesson, Orm i Beinagarden, Amunde Andresson, Jon Gudmundsson, Øystein Gudmundsson, Mattias på Løten, Øystein Gislesson, Dagfinn Tovesson, Egil Sur, Kolbjørn Gamalsson, Alv i Klosteret og alle andre handgangne menn Guds hilsen og sin.
Originaltekst
Quomodo bona regis Haquini erant dilapidata. Allum mannum verandum ok viðr komandum guðs vinum ok sinum, þeim sæm þetta bref sea æda hœyra, oc Noregs konongs riki byggia, senda Eilifer med guds miskunn erkibiskup i Nidarose, Halluarðr, Salamon ok Jon, med samre miskunn, biskupar i Hamre, Oslo, ok Skalaholte, Erlinger Vikunnarson Jwar Olafsson, Paall Eiriksson, Hakon Þoresson, Finner Ogmunðrson, Biorn Ogmunðrson, Arne Ormsson, Þronðr skage, Smiðr Eiriksson, Anunðr a Skiælldbræid, Hakon
Bakgrunn
Da Håkon 5. døde i 1319, ble barnebarnet Magnus Eriksson, tre år gammel, konge i både Norge og Sverige. Moren, hertuginne Ingebjørg, og hennes nære rådgiver, den danske adelsmannen Knut Porse, fikk stor innflytelse, og mange norske stormenn mislikte det. Dette brevet er grunnlaget for at Erling Vidkunsson, rundt 31 år gammel, ble drottsete, det vil si den som styrte riket på kongens vegne. Fehirdsla var kongens skattkammer, en sysle var et distrikt under en kongelig embetsmann, og handgangne menn var menn som hadde svoret kongen troskap. Haugating var tinget ved Tønsberg der Magnus ble tatt til konge i 1319. Brevet er bevart bare i avskrifter, og avskriveren har gitt det overskriften om hvordan kong Håkons gods ble ødslet bort.
Personer: Erling Vidkunsson