Biskopen svarer om Stårheim kirke og presten i Rugsund
DN 8/107 · 17 April 1338 · Bergen
Erling Vidkunsson av Giske og Bjarkøy skriver til biskopen om kirka på odelsgarden sin, Stårheim i Nordfjord. Som eier av garden følte han ansvar for kirka, og han legger også inn et godt ord for en prest.
Hva brevet sier
Biskop Håkon i Bergen svarer 17. april 1338 på to brev fra herr Erling Vidkunsson. Det ene gjaldt Stårheim kirke, bøkene og messeklærne og skaden på kirka, og biskopen forteller at bøndene bare hvisket om hvem som hadde skylden. Det andre gjaldt presten Benedikt i Rugsund, som biskopen nå har forsont seg med og gitt kirka i Sund under fjellet. Han nevner nyheter fra Bjarne i Viken og sin egen sykdom, og hilser fru Elin, Bjarne og døtrene.
Brevet på moderne norsk
[Overskrift i avskriften: Til herr Erling Vidkunsson.] [Hilsen som før.] To brev fra dere fikk vi i vinter etter at vi kom tilbake [usikker tolkning]. Det ene gjaldt Stårheim, at vi skulle gjøre rett om bøkene og messeklærne der. Det er ikke så raskt gjort som sagt. Når det gjelder selve kirka og skaden på den, var bøndene ikke innstilt annerledes da vi kom dit, men de fortalte oss hviskende at den og den hadde voldt skaden på kirka. Dere kan da selv skjønne hva vi kan gjøre ut fra slikt. Det andre brevet deres fikk vi om presten Benedikt i Rugsund. Etter deres bønn og hans egen har vi forsont oss med ham og gitt ham kirka i Sund under fjellet, der hvalvågen vår er. Vi har ikke skrevet noen nyheter til dere, og vi har ikke fått noen fra Viken, unntatt fra vår kjæreste Bjarne, og det vet vi med Guds vilje at dere nå selv har fått vite. Vi tror at sira Brynjulv har skrevet til dere om sine ærender, og de som er kommet hit og er gjort, mener vi har gjort så godt vi kunne med ham denne gangen. Mer tror vi ikke vi kan skrive til dere nå, på grunn av vår tretthet og sykdom, som snart vil bli bedre med Guds vilje. Hils fra oss deres kjæreste fru Elin, vår Bjarne og døtrene deres. Gud signe alt som angår dere, uten ende. Amen. Gud bevare dere og så videre. Skrevet i Bergen fredag i påskeuka i Herrens år 1338.
Originaltekst
Ad dominum Erlingum Vidkunni. Salutacio vt prius. Tuau bref yður fenghom ver j. vetr eftir reetto minni vaaro. æitt vm Stofræim at ver skyllðum reett gera vm bœker hennar ok mœsso klæðe er þat æighi so skiott at gera sem tala. namfnlegha vm sialfwa kirkiuna ok hennar skada, varo bœnðr æi oðruuiss fallner þa er ver komom þar. en þæir soghdu oss kwiskrande til. at sa ok sa vollðe kirkiunnar skada. megho þeer þa vita hwat ver meghom eftir sliku gera.
Bakgrunn
Stårheim i Nordfjord var Erlings odelsgard, og som eier av den store garden følte han ansvar for kirka der. Det var biskopen som hadde myndighet over kirka og presten, så Erling måtte gå gjennom ham. Brevet viser hvordan en stormann og en biskop samarbeidet om kirkene i bygdene, og at Erling også la inn et godt ord for en prest som hadde falt i unåde. Sund under fjellet ligger trolig i Nordfjord, og biskopen kaller stedet sin hvalvåg, trolig et sted der biskopen hadde rett til hval. Bjarne er Erlings sønn, Bjarne Erlingsson den yngre, som da var i Viken.
Personer: Erling Vidkunsson, Elin Toresdatter, Bjarne Erlingsson den yngre