Biskop Håkon formaner Bjarne Erlingsson
DN 8/117 · 3 Decbr. [1338.] · Bergen
Hva brevet sier
Biskop Håkon i Bergen skriver 3. desember 1338 til Bjarne Erlingsson og takker for et trøstende brev. Han oppfordrer Bjarne til å ta vare på sin egen ære og ære den ærlige slekta han er kommet av, og minner ham om verset «Hva du enn gjør, gjør det klokt, og tenk på utgangen». Biskopen forteller at han først 25. november fikk nyhetene Bjarne hadde skrevet til faren etter at han reiste fra Bergen, og at vennene i Bergen er friske.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til Bjarne Erlingsson. Gud takke dere for all den kjærlighet, høviskhet og gode vilje som dere alltid har vist oss. Særlig takker vi dere for at dere ville trøste oss med brevet deres. Av det forstår vi ymse ting som en synes ikke faller helt etter ønske. Den kloke Gud, som av det verste kan gjøre det aller beste, vil vende og snu det til det gode, og det la Gud oss snart få høre og forstå. Gjerne ser vi at dere arbeider fremst for deres egen ære og deres venners, slik at dere etter Gud selv vender den største omsorg mot dere selv og deres ære. Tenk flittig på den ærlige slekt dere er kommet av, og at dere av all evne kan ære og hedre den, så det vender seg til Guds ære, til dere og alle deres venner som strever for det. Det har vi full tillit til at dere vil gjøre med Guds nåde, om dere flittig tenker på det verset dere lenge har kjent: Quicquid agas prudenter agas et respice finem (Hva du enn gjør, gjør det klokt, og tenk på utgangen). De tidendene dere skrev til deres far like etter at dere var reist fra Bergen, fikk vi ikke før nå på Katarinamesse (25. november) som var. Han hadde likevel fått dem i hende lenge før. Om deres venner her kan vi fortelle at alle er friske og vel. La Gud oss få høre det samme om dere. Mer kan vi ikke skrive dere denne gang, så travelt opptatt som vi er. Gud og hans signede mor bevare og styrke dere nå og alltid. Skrevet i Bergen 3. desember
Originaltekst (utdrag)
Ad Bernonem Erlingi. Gud þakke yðr allan kærleika hœfuersko ok gooduilia er þer hafer jamfnan oss teett, namflegha ok seerlegha þokkum ver yðr at þer villdur hugga os med brefe ydru. vndirstoðom ver j. þui ymisa so luti þa er æighi þykkir allt eftir vilia falla. Mun hin hagazster gud, er af hinu vesta kan allra bezst at gera þui til godz snua. ok vænda. ok þat late gud os sem fyrst fregna. ok vndirstanda. gerna siam ver. at þer sem frammazst erfedir firir yðri sœmd ok ydra vina. so at eftir gud
Bakgrunn
Bjarne Erlingsson den yngre (død 1353) var sønn av Erling Vidkunsson av Giske og Bjarkøy, som hadde vært drottsete, det vil si riksstyrer, fra 1323 til 1332. Biskop Håkon Erlingsson i Bergen var en nær venn av familien, og flere av brevene hans er bevart som avskrifter. Dette er et privatbrev, og tonen viser hvor tett kirkens menn og stormennene sto hverandre. Formaningen om å tenke på slekta og utgangen tyder på at Bjarne var i en vanskelig situasjon; brevet sier ikke hva det var. Bjarne hadde reist sørover til Viken, der kong Magnus Eriksson ofte oppholdt seg, og det er trolig at reisen hadde med politikk å gjøre.
Personer: Bjarne Erlingsson den yngre, Erling Vidkunsson