Biskopen kom ikke til Tønsberg
DN 8/123 · 15 Decbr. 1339 · Bergen
Hva brevet sier
Biskop Håkon takker herr Erling i Bergen 15. desember 1339 for et brev med svennen Eindride. Han forstår at Erling mislikte at han ikke kom til Tønsberg, og forklarer at det var bedre å komme hjem på mattismesse enn å bli liggende vinteren over i en havn, slik Erlings skip ble. Han har hørt at kongens mor ba Erling og fru Elin vente på henne i Tønsberg eller Oslo fordi hun ville reise over land til Trondheim. Han ber Erling eller Bjarne fortelle hva som ble sagt i samtalen i Tønsberg 18. november.
Brevet på moderne norsk
[Overskrift i avskriften: Til herr Erling Vidkunsson.] Gud takke dere for all den godvilje og kjærlighet dere alltid har vist oss, og særlig for det vakre brevet vi fikk sist fra dere med svennen deres Eindride. Vi ble likevel svært urolige i sinnet da vi forsto at dere var noe misfornøyd med at vi ikke kom til Tønsberg denne gangen. Men vi syntes det var langt bedre rådet at vi kom hjem på Mattias' fest [21. september, mattismesse] heller enn om vi hadde blitt liggende vinteren over i en eller annen havn, slik skipet deres ble. Vi ville likevel, og vil gjerne, ha vært og være der dere likte. Men slik hadde den hellige Sunniva lovet og hjulpet [usikker tolkning] denne gangen at man godt kunne se til det, selv om reisen rundt landet ble lang. Brevet deres var ikke overlesset med mange nyheter, og det har vel de mange pliktene deres voldt. Det ble sagt her i det stille at min frue, mor til vår herre kongen, skulle ha sendt bud til dere og fru Elin om at dere skulle vente på henne i Tønsberg eller Oslo, fordi hun ville reise over land til Trondheim. Hva som er sant i det, og om det skjedde noe som er verdt å fortelle i den siste samtalen dere hadde i Tønsberg i oktaven etter Martins fest (18. november), det vil dere eller vår Bjarne dele med oss slik dere vil. Om andre ting er her nesten ingen nyheter, unntatt slike som sira Tore kan fortelle dere.
Originaltekst
Ad dominum Erlingum Vidkunni. Gud þakke yðr allan goduilia. ok kærleika iamflegha os teðan. namfnlegha firir fagert bref. er ver fenghom nest af yðr med swæini ydrum Æindrida. Forozst þo fast vm okkrer hughir þar ver vndirstoðom. at yðr mislijkaðe. nokot so. at ver komom æighi. til Tunsbergs aat sinni. en os þotte haulfw betr raaðet, er hæim komom in festo Mathei. hellðr en ver hefdim vetrlæger vordet j. hwerri homfn. sem ydart skip vard. Vildim ver þo. ok vilium gerna. þar verit hafwa ok vera.
Bakgrunn
Brevet fortsetter historien fra Ulvøysund i august: biskopen snudde og kom seg hjem til Bergen 21. september, mens Erlings skip måtte overvintre underveis. Kongens mor er hertuginne Ingebjørg, som Erling hadde stått mot som drottsete, men nå møtte han henne i Tønsberg. Biskopen gir æren for den trygge heimreisen til Sunniva, Bergens egen helgen. Erling hadde tydelig skrevet et kort brev uten nyheter, og biskopen erter ham litt for det. Bjarne er Erlings sønn, Bjarne Erlingsson den yngre.
Personer: Erling Vidkunsson, Elin Toresdatter, Bjarne Erlingsson den yngre