Biskop Håkon råder Bjarne Erlingsson til tålmodighet
DN 8/124 · 19 Januar 1340 · Bergen
Hva brevet sier
Biskop Håkon i Bergen skriver 19. januar 1340 til Bjarne Erlingsson. Han forklarer at han ikke kom til møtet i Tunsberg sommeren før fordi han fryktet vinteren og var usikker på hvordan det ville bli tatt opp at han kom uten å være kalt. Han har hørt at Bjarne har bekymringer i sine saker, og ber ham vinne fram med tålmodighet og klokskap uten hastverk, selv om noen råder annerledes. Til slutt takker han Bjarne for det han har gjort for sira Gisbrekt, som nå er kannik og har Laurentiuskirken.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til Bjarne Erlingsson. Gud takke dere for det kjærlige brevet vi sist fikk fra dere. Av det forsto vi at dere mislikte noe, at vi ikke møttes i Tunsberg i sommer. Det skyldtes visse forhold på vår side, og at vinteren nærmet seg, noe vi fryktet en del, slik det viste seg for dem som reiste senere. Vi visste heller ikke hvordan enkelte ville ta det om vi hadde kommet dit med uoppfordret nysgjerrighet [usikker tolkning] når vi ikke var kalt. Siden har vi forstått av en venn av dere og oss at dere har noen bekymringer om de saker som angår dere. Vi ber dere ta Gud til styrke, så han kan være deres tålmodighet, og at dere vinner fram med tålmodighet og klokskap, uten noen form for hastverk eller annet som ikke sømmer seg, selv om det finnes noen som vil råde annerledes. Og vi stoler på at dere med Guds vilje vil gjøre slik, for Gud kan føre alt til en god ende hvis tillit og lengsel er lagt i hans hånd. Her er nesten ingen nyheter, utenom det Simon vil skrive til dere. Vi takker dere mye for det gode dere har gjort mot sira Gisbrekt, som nå er vår korsbror (kannik) og eier Laurentiuskirken. Han vil selv gjerne takke dere, og det med god grunn. Be oss om det dere ønsker. Gud bevare dere og alt deres med sin nåde og miskunn uten ende. Skrevet i Bergen dagen før Fabian og Sebastians dag (20. januar) 1340.
Originaltekst (utdrag)
Ad Bernonem Erlingi. Gud þakke ydr firir kærleght bref. er ver fenghom neest af yðr. vndirstoðom ver þar med at yðr mislijkade nokot. at vit funnumst ikki j sumar. j. Tunsberghi. volldo þui nokor so vaar tilfoll. ok vetrar nauist er ver nokot ottaðomzst. sem raun gaf af þæim sem seinna foro. æighi vissum ver ok hworsu sumir vildi vyrda. ef ver hefdim þar komet med faskyrri foruitni sem ver æighi kallaðr varom vndirstodom ver sijdan. af æinum ydrum ok vaarom vin. nokora so ydra mœde. vm þa luti e
Bakgrunn
Bjarne Erlingsson den yngre (død 1353) var sønn av Erling Vidkunsson, som hadde vært drottsete til 1332. Biskop Håkon Erlingsson i Bergen var en lærd og politisk aktiv mann som sto nær kretsen rundt Erling, og fra ham er det bevart en rekke private brev. På slutten av 1330-tallet var forholdet mellom kong Magnus Eriksson og de norske stormennene spent, og det var forhandlinger mellom dem, blant annet i Tunsberg i 1339. Rådet om å holde seg rolig og ikke la seg presse av andre tyder på at Bjarne var i en vanskelig stilling, men brevet sier ikke hva sakene gjaldt. Brevet er et privatbrev, og slike brev er sjeldne kilder til hvordan stormennene snakket sammen og ga hverandre råd. Laurentiuskirken lå i Bergen, og en korsbror var en kannik ved domkirken.
Personer: Bjarne Erlingsson den yngre