Ny mynt avtalt i Bergen sommeren 1340
DN 8/127 · 1 Juli [1340.] · Bergen
Erling Vidkunsson, eieren av Giske, var ventet til Bergen for å drøfte myntvesenet. Ordningen skulle gjelde hvis ikke Erling og andre fant noe bedre, og det viser at han fortsatt ble regnet med i rikssaker.
Hva brevet sier
Biskop Håkon forteller herr Erling 1. juli 1340 at fordi Erling ikke kunne komme til Bergen før olsok, ba Gunnar erkebiskopen og de gode mennene i byen om å samles og drøfte myntvesenet. De ble enige om å slå penninger der en femtedel av marken var rent sølv, og der åtte ørtuger skulle svare til en laup. Ordningen skulle gjelde hvis kongen stadfestet den og Erling og andre ikke fant noe bedre. Gunnar har skrevet om saken til kongen og til Erling, og han holder til i myntverkstedet hver dag.
Brevet på moderne norsk
[Overskrift i avskriften: Til herr Erling.] Siden folk forsto at deres komme hit ble så forsinket at det ikke kunne skje før olsok, ba Gunnar herr erkebiskopen og de gode mennene som var sammen med ham her, om at folk skulle kalles sammen og drøfte myntvesenet, hvordan det best kunne ordnes, slik at det ble uten skade for kongen, men til gagn for allmuen, og riket ikke ble skadet ved forringelse av pengene. Det ble til slutt talt om og vedtatt av dem som var her, at det skulle slås flosopenninger [usikkert hva slags mynt] så gode at hver femte mark var rent sølv i dem, og at de deretter skulle gå med en slik godhet at åtte ørtuger [en ørtug: en tredel av en øre] skulle gjelde for en laup [smør], og slik alt det andre etter det. Denne ordningen skulle stå om vår herre kongen ville stadfeste den, og om dere eller andre gode menn ikke fant noe annet riktigere eller bedre. Gunnar har derfor skrevet om dette til vår herre kongen, og også til dere, etter det han sa oss. Han holder seg også daglig i myntmesterhusene med ambolter og preging [usikker tolkning], og vi venter at Osmund vil arbeide sammen med ham. Dere kan skrive tilbake om dette og ordne reisene deres slik dere synes er best. Vi var til stede ved alt dette og samtykket. Ellers er det ingen nyheter her. Be oss trygt om det dere vil. Vi holdt budet tilbake til vi fikk et endelig svar om dette.
Originaltekst
Ad dominum Erlingum. Sidan menn vndirstodo. at ydur highatkoma. sæinkadezst so. at hon maatte æi verda fyr en aat Olafsvoku. bæiddizst Gunnar af herra erkibiskupi ok þæim godom monnum er her vaaro hia honom stadder. at menn skyldi saman kallazst ok tractera nokott vm myntena hwæria læid hon mætte bezst verda. so at konunginum være vskadaleght. en aalmughanom gagnsamleght ok rikit mætte æi sœyrazt j brotfœrslo peningsens, vat þat endalegha her vm talat ok samþykt. af þæim sem her vaaro.
Bakgrunn
Myntvesenet var et stort problem i 1330- og 1340-årene, for kongen tjente på å slå mynter med mindre sølv, mens folk tapte på det. Her prøver riksrådet og stormennene i Bergen å finne en mynt som skadet verken kongen eller allmuen. Gunnar var trolig kongens fehirde i Bergen, og brevet viser at Erling fortsatt ble regnet med i slike rikssaker. En ørtug var en tredel av en øre, og en øre en åttendedel av en mark. En laup var et mål for smør, og å sette verdien av mynten i smør viser hvordan varer og penger hang sammen. Hva «flosopenninger» var for en mynt, er usikkert.
Personer: Erling Vidkunsson, Elin Toresdatter