Biskopen forsvarer seg om skipet
DN 8/137 · 15 Februar [1341.] · Bergen
Erling Vidkunsson av Giske og Bjarkøy hadde skrevet skarpt til biskopen om et skip. Brevet viser at også nære venner kunne komme i strid, og at biskopen holdt fast ved sin avgjørelse overfor Erling.
Hva brevet sier
Biskop Håkon svarer herr Erling i Bergen 15. februar, trolig 1341, på et brev som var skarpere enn vanlig. Han vil heller tåle de skarpe ordene enn svare med motord før de to møtes. Han forklarer at Øyvind bonde ikke ville låne biskopens skip om han ikke fikk bestemme mannskapet selv, fordi han allerede hadde lovet de samme mennene plass. Biskopen mente også at det ikke var trygt for kirka å la skipet stå uten mannskap eller gi skipsføringen til ukjente menn.
Brevet på moderne norsk
[Overskrift i avskriften: Til herr Erling.] Brevet deres som vi fikk sist, var, slik det syntes oss, noe skarpere enn vanlig i form og stil. Likevel syntes vi det var bedre å vike for de skarpe ordene enn å svare med motord, inntil Gud tillater at vi to møtes selv. Og vi mener ikke at vi har hatt for vane å love våre gode venner noe vi ikke ville holde. Øyvind bonde og oss kan vi ikke unnskylde på annen måte enn at han på ingen måte syntes det var mulig for ham å ha skipet vårt om han ikke skulle rå over mannskapet, nettopp fordi han sa at han allerede hadde lovet de samme sjøfolkene plass i det skipet han tok. Vi så heller ikke at det var tjenlig eller uten skade for kirka om skipet hadde blitt stående uten mannskap, eller om vi hadde gitt skipsføringen til ukjente og uprøvde menn. Vi hilser gjerne fru Elin og jomfruene, døtrene deres, og hele husstanden. Vi gjør gjerne det som er dere til behag og som er mulig for oss. Gud bevare dere med sin nåde, og alle som vil dere vel, nå og alltid. Skrevet i Bergen dagen etter martyren Valentins fest i det Herrens år som er nevnt ovenfor.
Originaltekst
Ad dominum Erlingum. Bref ydart er ver fenghom neestom var nokott so. sem oss syndizst mote vana snæiðukt aat diktan ok stili. þotte oss þo hællder þæim snæidum væghiande vera. en andyrdum dæilande þar til. er gud lofwar oker sialfwm finnazst. ok æi þykkiumzt ver til vana haft. nokoro goðo vaarom vinum iatta. þi sem ver villdum æi hallda. Œyuind bonda ne oss. kunnum ver æi odruuiss afsaka. en at med ængho mote þotte honom seer fœrt vera. vaart skip at hafwa. ef hann skyldi æi skiparom raada.
Bakgrunn
Brevet viser at også gode venner kunne komme i strid, og at Erling kunne skrive skarpt. Saken gjaldt trolig et skip som Erling ville at biskopen skulle låne ut til Øyvind bonde eller til noen andre, men brevet gir ikke alle detaljene. Et skip var en stor verdi, og det var bispesetets eiendom, så biskopen måtte tenke på kirkas tap om noe gikk galt. Biskopen svarer høflig og holder fast ved avgjørelsen. Årstallet står ikke i brevet, og DN har satt det til 1341.
Personer: Erling Vidkunsson, Elin Toresdatter