Sigurd Jonsson vitner om et veddemål om falskt gull
DN 8/302 · 6 Novbr. 1438 · Oslo
Sigurd Jonsson hadde vunnet Giske i 1425 og ble drottsete året etter. Her står han trolig først blant vitnene i en strid om falskt gull i Oslo, selv om brevet ikke gir ham noen tittel.
Hva brevet sier
Sigurd Jonsson, lagmann Simon Bjørnsson og rådmennene Aske Torgersson og Henrik Hvittenhagen vitner i Oslo 6. november 1438 om en strid mellom den velbårne Olav Buk og Harald gullsmed. Olav beskyldte Harald for å ha forfalsket gullet i en gullkjede som Harald hadde arbeidet på. Harald nektet, og de to slo hånd på et veddemål om begges hals på at Harald aldri før hadde sett det fineste gullstykket i kjedet. Da Hvittenhagen sa at Harald hadde sett det på rådstua, svarte Harald «unntatt sist», og vitnene slår fast at han ikke med rette kan nekte for det som ble sagt.
Brevet på moderne norsk
Til alle menn som hører eller ser dette brevet, sender Sigurd Jonsson, Simon Bjørnsson, lagmann i Oslo, Aske Torgersson og Henrik Hvittenhagen, rådmenn samme sted, Guds hilsen og sin, og kunngjør at vi var i den nevnte byen Oslo torsdagen før Martins dag (6. november) i Herrens år 1438. Der hørte vi at den velbårne mann Olav Buk talte til Harald gullsmed om en gullkjede som Harald gullsmed skulle ha gjort noe arbeid på. Olav Buk sa da at Harald gullsmed hadde forfalsket gullet hans i den nevnte kjeden. Men Harald gullsmed nektet for det, helt til de slo hånd på det og veddet om begges hals [satte livet i pant] på at Harald gullsmed sa og sverget at han aldri før hadde sett det lille stykket som er det beste gullet i den nevnte kjeden. Da sa Hvittenhagen til Harald gullsmed: «Du så jo dette her sist oppe på rådstua.» Da svarte Harald gullsmed: «Jeg sier: unntatt sist» [usikker tolkning]. Og da var veddemålet med håndslaget avgjort [usikker tolkning]. Det er kjent for mange gode menn sammen med oss at slik gikk det med det nevnte veddemålet, så han kan ikke med rette nekte for det. Til sannhet om dette satte vi våre segl for dette brevet, som ble skrevet den dag og det år som før er sagt.
Originaltekst
Ollom monnom them som thetta breff høyræ eller see sendæ Sigurdh Jonsson Symon Biornsson laghman j Oslo Aske Thorgersson oc Henric Hwittenhaghen radhmen ther sammestadh q. g. oc sinæ kunnikt gerandis at wi warom j fyrdom stadh Oslo nestæ thorsdaghen fore sancte Martens dagh anno domini mcdxxx octauo oc hørdom ther vpa at wælboren man Olaff Buk taladhe til Harald guldsmidh vm een gulkiædha ther Harald gulsmidh skulde nokot haffua vppa giort oc sagde tha Olaff Buk at Harald gulsmidh haffde
Bakgrunn
Sigurd Jonsson (ca. 1390 til ca. 1453) av Sudreim hadde vunnet Giske i arvestriden i 1425, og året etter dette brevet ble han drottsete, rikets øverste embetsmann under kongen. Her står han først blant vitnene, foran lagmannen, og det er trolig ham, selv om brevet ikke gir ham noen tittel. Brevet er et vitnebrev: når to menn slo hånd på et veddemål, var avtalen bindende, og vitnene skulle senere kunne si nøyaktig hvilke ord som falt. Å vedde «om begges hals» tyder på at begge satte livet i pant, og det viser hvor alvorlig det var å bli beskyldt for å blande ut gull. Rådstua i Oslo var stedet der byens råd holdt møter og saker ble lagt fram, og Harald hadde altså vist fram kjedet der tidligere. Olav Buk var av Buk-slekta, en adelsslekt på Østlandet.
Personer: Sigurd Jonsson