Kong Frederik: fru Ingers sak skal hvile
DN 8/601 · 5 August 1529 · Kjöbenhavn
Fru Inger Ottesdatter satt med Giske i disse årene og var i strid med erkebiskopen. I dette svaret til hertug Christian bestemmer kong Frederik at saken hennes skal hvile, fordi kongen ville unngå brudd med erkebiskopen.
Hva brevet sier
Kong Frederik 1. svarer fra København 5. august 1529 sønnen hertug Christian i Norge på en lang rekke spørsmål. Han sender et skip med proviant, lar Henrik Krummedike bli hos hertugen vinteren over og krever regnskap av doktor Vincens Lunge for både den siste og den tidligere skatten. Om fru Inger Ottesdatter skriver kongen at saken hennes skal hvile til den er endelig avgjort, siden hun viser til erkebiskopen. Ellers gir han råd om mildhet mot folket, forlik med erkebiskopen, mynt, kirkenes klenodier, festningen i Bergen, laksefisket i Topdal og mye annet.
Brevet på moderne norsk
Av Guds nåde Frederik, de danskes, vendernes og gotenes konge, utvalgt konge til Norge, hertug av Slesvig, Holstein, Stormarn osv. Vårt vennskap og det vi ellers av faderlig troskap formår av mer kjærlig og godt, alltid først. Høybårne fyrste, vennlige kjære sønn. At Deres kjærlighet er kommet lykkelig og sunn over med Deres folk, det hører vi gjerne og gleder oss over. Men siden Deres kjærlighet i det første brevet skriver til oss at De har kalt inn erkebiskopen av Trondheim, og ber om vårt råd, for det første om De skal vente på hans komme, og om De skal bli der om vinteren dersom nøden skulle kreve det, og hvor De da skulle få fetalje [proviant] osv., så vil vi i vennlig mening ikke holde skjult for Deres kjærlighet vår tanke om dette punktet. Det synes oss rådelig at Deres kjærlighet flittig rådslår om dette punktet med de råder De har hos Dem, danske og norske. Blir det da funnet at De kan vente på biskopens komme, ser vi også det som godt og rådelig. Til det behovet sender vi Deres kjærlighet med dette et skip med fetalje, så mye vi nå best kan unnvære. Kunne Deres kjærlighet nå også finne råd til å få underhold der over vinteren, det være seg på Akershus eller i Bergen, lar vi oss det vel behage, og det ville også være vel rådelig. Om ikke, så er det en gitt vei i seg selv.
Originaltekst
Vonn gots gnadenn Friderich zw Dennemarcken der Wendenn vnnd Gotthen khunig: erwelther khunig zw Norwegenn: hertzog zw Sleszwigh: Holstenn: Stormarnn: etc.Vnnszer freuntschafft vnnd was wir sonst aus vetterliche trwe mher liebs vnnd guts vormugenn alltzeit zuuornn: Hoichgeborner furst: freuntlicher lieber shun: Das d: l: glucklig vnnd gesunt myt den yren vbergekhumen: sollichs horen wyr gern: vnnd sein desselbigen erfrewt Szo aber nhun d: l: jm ersten brieue vns thut schreibenn: das szie den
Bakgrunn
Brevet er kongens svar på brevet hertug Christian sendte fra Oslo i juli, der fru Inger forklarte at skattepengene hun hadde krevd inn, var tatt av erkebiskopen sammen med gården hennes. Kong Frederik 1. hadde selv aldri vært i Norge og styrte gjennom høvedsmenn, riksråder og nå sønnen. I utgaven er navnet skrevet «vor (vrou) Jngeburgh», og utgiveren leser det som fru Inger Ottesdatter, noe sammenhengen med hertugens brev støtter. Kongens linje var forsiktig: han ville unngå brudd med erkebiskop Olav Engelbrektsson og beholde lydige undersåtter, og derfor skulle verken skattesaken mot fru Inger eller striden hennes med erkebiskopen drives fram nå. En lest var et stort mål for varer som korn og fisk, og laksefisket i Topdalselva i Agder hørte til kronens inntekter.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)