Fru Ingers klage mot erkebiskopen avvist i Oslo
DN 8/606 · 7 Septbr. 1529 · Oslo
Hva brevet sier
Herr Henrik Krummedike skriver fra Oslo 7. september 1529 til erkebiskop Olav Engelbrektsson. Han beklager at erkebiskopen ikke kom til Oslo, der hertug Christian og danske riksråder har ventet i åtte uker. Herr Vincens Lunge, fru Inger Ottesdatter og Nils Lykke på hennes vegne har klaget over at erkebiskopen har tatt gårder, len, arv, gull, sølv, brev og bohave fra dem uten dom, men rådet ville ikke dømme i erkebiskopens fravær. Henrik har selv vunnet arven etter Otte Holgersson Rosenkrantz' barn fra fru Inger og Vincens, og han ber erkebiskopen gi ut det av barnas gods han har tatt fra dem.
Brevet på moderne norsk
Min ydmyke kjærlige hilsen alltid kjærlig forut sendt deres nådes verdighet med vår Herre. Verdigste verdige fader og herre, kjære biskop Olav, måtte deres verdighet ville vite at den høybårne fyrste hertug Christian, vår kjæreste nådige herres sønn, nå har oppholdt seg her i åtte uker med de gode herrer av Danmarks råd som fulgte hans høymektighet hit. Og han hadde gjerne vært til ords med deres verdighet for mange og merkelige ærenders og vervs skyld, som hans høymektighet hadde i befaling fra sin herre far og fra Danmarks riksråd å skulle ha forhandlet og overveid her med deres verdighet, om deres nådes anledning hadde gitt at deres nåde hadde kommet. Og det hadde vel vært svært nyttig for dette fattige riket, til dets innbyggeres nytte og gagn og bistand, og likeså for den hellige kirke. Deres verdighet skulle da ha funnet de gode herrer av Danmark som var sendt hit med hans høymektighet, på alle måter velvillige mot deres nåde, til av all vår ytterste makt å hjelpe og styrke deres verdighet og dette fattige riket til alt godt, slik den gode herre herr Gunder, deres nådes verdighets bror, hadde i befaling å underrette og gi deres nåde videre til kjenne, om Gud hadde unt at han hadde kommet til ords med deres nåde.
Originaltekst
Myn ydmige kiarligh helszen edher nades verdighedt altiidt kiarligh fforsendt medt vor herre verdigste verdige ffadher ock herre kiære bisp Olleff tæckess edher verdighedt at ville vide at then høgborne fførste hertugh Kristiern vor kiæreste nadige herres søn haffuer nu medt de gode herrer aff Danmarcks raadt som hans høgmectighedt hidt ffulde, ffortøffuett her j viij vger ock giarne hade værett edher verdighedt till ordtz ffor mange ock merckelighe ærindt ock verff skyldt som hans
Bakgrunn
Henrik Krummedike skrev som en av de danske riksrådene som var fulgt med hertug Christian til herredagen i Oslo. Nils Lykke var dansk riksråd og gift med fru Ingers datter Eline, og han førte saken for svigermoren. Klagen viser hvor omfattende erkebiskopens beslag var: gårder, len og arv, men også løsøre som gull, sølv, klenodier, brev og penger. Rørlig og urørlig, løst og fast, betyr både løsøre og jord. Henriks egen sak gjaldt arven etter fru Ingerd Erlendsdatter til Hananger, som barna til Otte Holgersson Rosenkrantz hadde krav på, og fru Inger og Vincens svarte at de ikke kunne levere noe tilbake før erkebiskopen ga dem tilbake det han hadde tatt. Brevet er høflig mot erkebiskopen, og Henrik tilbyr seg å fremme hans saker hos kongen.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)