Erkebiskopen svarer Lunge og Lykke
DN 8/698 · 15 Septbr. 1532 · Stenviksholm
Hva brevet sier
Erkebiskop Olav svarer på Steinvikholm 15. september 1532 ridderne Vincens Lunge og Nils Lykke. Han vil svare for den behandlingen lenene hans er klaget for, overfor rette dommere når kong Christian og kong Frederik er endelig forlikt. Inntil da holder han seg til avtalen i Oslo, som gir ham rett til å sitte i fred, og etterpå vil han være kong Frederik hørig og lydig. Han lover at fru Ingers fogder ikke skal bli hindret når hun sender dem inn i Stjørdalen og Herjedalen, og at herr Vincens skal få Vardøhus når erkebiskopen får sikkerhet for tjenerne sine der.
Brevet på moderne norsk
Vi Olav og så videre hilser dere, ærlige, velbyrdige menn og strenge riddere og herrer Vincens Lunge og Nils Lykke, med tilbørlig hilsen. Dere skriver til oss at dere vil fullføre befalingen deres i de lenene vi har i befaling, ærlig og oppriktig og ikke så umildt eller ukristelig som vi og våre har farit fram. Til det gir vi dere dette svaret: Det som med sannhet kan bevises mot oss eller våre i så måte eller på andre, vil vi svare for etter loven for tilbørlige dommere når de høybårne fyrster og herrer kong Christian, vår kjæreste nådigste herre, og kong Frederik er endelig forent og forlikt etter avtalens ordlyd. Det vi har gjort etter vår kjæreste nådigste herre kong Christians befaling, vil da også vise seg. Før den tid akter vi ikke å svare dere på noen måte, for av befalingsbrevet deres forstår vi at dere ikke har fått noen befaling fra den høybårne fyrste kong Frederik siden den vennlige avtalen og overenskomsten ble gjort i Oslo. Den vil vi gjerne holde ubrutt, så framt vi ikke blir tvunget og trengt av dere til å være forberedt på noe annet. Dere ønsker nå å vite vår endelige grunn og mening om de punktene og artiklene dere har skrevet til oss, og svar på skrivelsen deres. Dette er vårt alvorlige svar, grunn og mening: Vi vil etter avtalens ordlyd forlate oss på den fredsdagen som er nevnt i avtalen.
Originaltekst
Wii Oluff etc. helse eder erligæ vælbørdigæ mend och strengge riddere och herrer Wincencius Lwnggæ och Nils Lycke med tilbørlig helsen. Som i skriffwe oss till athi [wille ffultgøre eder beffaling i the læn som wii i beffaling haffwe erligen och vpricktteligen och ecke saa vmildeligen eller vcristeligen [offwerffare som wii och wore haffwæ offwerffarid tha geffwe wii eder ther vppaa ffor swar ath hwad oss eller wore i saa maade eller andre paa [med sanninggen bewises kand wille wii sware ther
Bakgrunn
Dette er svaret på brevet Lunge og Lykke sendte fra Trondheim tolv dager før, og det er et utkast som trolig er skrevet med erkebiskopens egen hånd. Olav Engelbrektsson hadde gått over til Christian 2. vinteren 1531 til 1532, og nå forsøkte han å kjøpe seg tid ved å vise til avtalen ved Oslo. Avsnittet om fru Inger og Vardøhus er føyd til etter selve brevet, noe som tyder på at erkebiskopen ga etter på dette punktet i siste omgang. Stjørdalen og Herjedalen var len som kongen nettopp hadde gitt Inger tilbake, og Vardøhus var festningen i Finnmark som Lunge skulle ha. Erkebiskopen gikk over til kong Frederik like etter, og forlikene med fru Inger i oktober samme år var en del av oppgjøret.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)