Biskop Håkon skriver vennlig brev til Bjarne Erlingsson
DN 8/99 · [3 Novbr. 1337.] · Bergen
Hva brevet sier
Biskop Håkon i Bergen takker Bjarne Erlingsson for vennskap og brev og forklarer at han reiste fra Tønsberg uten å vente på ham fordi han fikk god bør før vinteren. Han ber Bjarne hilse kongen og finne ut hva kongen vil gjøre med saken om den hvite hannfalken som skotten Tomas skulle ha fått, for det fantes ingen falk å få. Han forteller at Bjarnes far, mor og søster har det godt, og ber ham hilse brødrene Jon og Sigurd Havtoresson. Brevet er datert av utgiveren til omkring 3. november 1337.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til den ærlige mann og sin kjæreste venn Bjarne Erlingsson sender Håkon osv. hilsen som før. For den kjærlighet, det vennskap og den godvilje som dere alltid har vist oss, takker vi dere mye, og særlig for det brevet vi sist fikk fra dere. Vi forstår at dere gjerne ville ha sett oss i Tønsberg. Det samme ville vi gjerne ha gjort med dere da året gikk mot slutten og vinteren nærmet seg, om ikke en mild bør hadde budt seg, klar og ferdig for oss. Vi ventet likevel to dager i Tønsberg. Dere bekymret dere, unødvendig slik det synes oss, for en liten uenighet om kveldene. Gud vet at vi regner den for å være uten misunnelse og hat og helt uten nag. Folk sier at varm er venners krangel. Vi tok spøken deres i beste mening, og vi venter at dere gjør det samme med oss. Hils vår herre kongen fra oss med vår tjeneste, og vær ham så nær som mulig til alt godt og all dyd, slik vi venter at dere gjerne gjør. Vi frykter at vi har skrevet ham et langt brev, der vi blant annet nevnte ærendet til Tomas skotske om den hvite terselen (hannfalken) han skulle ha fått. Det fantes ingen å få, verken hvit eller grå, etter det vi forstod som sant både av faren deres og prosten. Det var oss lite kjært, for vår herre kongens æres skyld,, at han skulle ha ventet så lenge på lite eller ingenting. Vi ber dere finne ut hva vår herre kongen videre vil gjøre i denne saken. Det er vanskeligere å ha med utlendin
Originaltekst (utdrag)
Erlighom manne ok sinum kærazstom vin Biarna Ellingssyni senðr Hakon etc. quediu vt prius kærleika. vinaatto ok gooduilia oss iamfnlegha teedan þokkom ver yðr mykilegha. Namfnlegha ok serlega firir bref þat er ver nestom af yðr fenghom. vndirstoðom ver at þer villdur oss j. Tunsbergi gerna seet hafua þat sama hefdim ver med yðr gærnsamlegha gort er framlidanðe aar. komanðe vetr bliðr byr boðen ok buin hefdi oss æighi bodezst. bidaðom ver þo tua dagha j. Tunsbergi, gaato þer þoat aat þarflœysu so
Bakgrunn
Biskop Håkon Erlingsson i Bergen førte en brevbok der han skrev av brevene sine, og derfor står det «hilsen som før» og «skrevet som før». Mottakeren er Bjarne Erlingsson den yngre (død 1353), sønn av den tidligere drottseten Erling Vidkunsson, som var en mann ved hoffet til kong Magnus Eriksson. Brevet er et privatbrev og viser den tette omgangen mellom kirkens menn og stormannsslektene. Falker fra Norge var gjeve gaver mellom konger, og hvite jaktfalker fra nord var særlig ettertraktet ved hoffene i Europa. At Jon og Sigurd Havtoresson nevnes i samme brev, viser at de alt hørte til den samme kretsen. Sigurd giftet seg senere med Bjarnes søster Ingeborg Erlingsdatter, som fikk Giske i 1354. Søsteren som nevnes i brevet, kan være Ingeborg, men brevet sier det ikke.
Personer: Bjarne Erlingsson den yngre, Erling Vidkunsson, Elin Toresdatter, Sigurd Havtoresson