Vincens Lunge melder om krig, skip og Giskegodset
DN 9/572 · [Hösten] 1526 · Bergenhus
Hva brevet sier
Høsten 1526 skriver Vincens Lunge fra Bergenhus til erkebiskop Olav Engelbrektsson i Trondheim. Han forklarer hvorfor han ikke vil gi pensjonen av dekanatet i Bergen til herr Hans Knutsson, som han regner som tilhenger av den avsatte kong Christian 2., og forteller om kamper mot Christians folk ved Lista, der ti av fienden og fem av hans egne ble drept. Han melder at erkebiskopens skip ble solgt i Holland for 236 kjøpmannsgylden, sender over Ture Jönssons krav om Giske og Giskegodset med kopi av sitt eget svar, og sender et forgylt beger og et stettbeger som fru Ingerd Erlendsdatter testamenterte til erkebiskopen og kapitlet i Trondheim.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Min ydmyke og velvillige hilsen til Deres nåde, alltid i forveien. Høyverdige fader i Gud, kjære nådige herre. Deres nåde skriver om avtalen som ble inngått her i Bergen om dekanatet og den pensjonen som herr Hans Knutsson skulle få hvert år, og som ikke er blitt holdt. Deres nåde ber meg ordne det med mester Hans Arnesson slik at Deres nåde, som har gått god for pensjonen med brev og segl, kan bli betalt uten tap. Da skal Deres nåde vite at herr Hans Knutsson det første året etter at avtalen ble gjort, ble hindret og så godt som tatt til fange av den verdige fader biskop Lave Urne. Han hadde nemlig bedt vår nådigste herre om pass for å reise til Santiago (Sankt Jakob), og meningen var å gå over til den høybårne fyrste kong Christian, som hans bror Hans herold fremdeles er hos, slik også Jørgen skriver gjorde. Den gangen syntes jeg det ikke var klokt å styrke ham med en slik pensjon mot oss selv, når han ble regnet som fiende av både Danmark og Norge. En tid etter skrev jeg til vår nådigste herre om en sum gull som kong Christian og Jørgen skriver hadde stående hos noen kjøpmenn i Hamburg, og som herr Hans Knutsson hadde gjeldsbrev på. For den saks skyld fikk han brev fra vår nådigste herre om at han skulle legge fram disse brevene og stille sikker borgen for dem. Da skaffet han seg brev fra vår nådigste herre til Deres nåde og flere andre om pensjonen av dekanatet, og sa at
Originaltekst (utdrag)
Mynn ydmigh weluilligh hiilsszen ethers nade alltiid tilffornn. Høgwerdige met gudt ffader kære nadige herre. Som ethers nade scriffuer om then contracth her i Bergen gangen om decanatet oc thess penss som aarligen giffues *skulles her Hans Knutsszen hwilchen som ey holdenn er at ieg thet saa met mester Hans Arnessen forskaffue wille at for penss effther breff oc segels lyelsse motte eders nade som ther fore borget haffue wden skade betalt bliffue etc. Tha werdes ethers nade wide at for her Hans
Bakgrunn
Dette er et privatbrev mellom to av de mektigste mennene i Norge på 1520-tallet. Vincens Lunge var dansk adelsmann, gift med Margrete, datter av fru Inger Ottesdatter til Austrått, og var høvedsmann på Bergenhus. Kong Christian 2. var avsatt i 1523 og satt i eksil i Nederlandene, og folk på hans side herjet langs kysten; brevet viser at allmuen på Agder frivillig hjalp dem, noe som uroet Lunge. Avsnittet om Giske viser at arvestriden om godset etter Karl Knutsson av Tre Rosor var i gang: den svenske riksråden Ture Jönsson krevde godset, mens Lunge og hans svigermor trolig satt med det. Lunge kaller saken vanskelig og sier at den angår hele riket, noe som tyder på at Giskegodset var stort nok til å ha politisk betydning. Opplysningen om skipssalget i Amsterdam viser også hvor tett Bergen var knyttet til handelen i Nederlandene. Et dekanat er embetet som dekan, lederen av et domkapittel, og inntektene av slike embeter ble brukt som pensjoner og politiske belønninger.