Ture Jönsson krever arven etter fru Ingegerd
DN 9/573 · 18 Oktbr. 1526 · Lindholm
Hva brevet sier
Den svenske ridderen Ture Jönsson av Tre Rosor skriver fra Lindholm 18. oktober 1526 til erkebiskop Olav Engelbrektsson. Han har fått kong Frederik 1. til å stevne doktor Vincentius, det vil si Vincens Lunge, for erkebiskopen og Norges riksråd, og kongen har forbudt Lunge å holde tilbake arven etter fru Ingegerd og arven etter Karl Knutsson. Ture ber erkebiskopen la en tjener ta imot fru Ingegerds løsøre og jordegods på hans vegne, og lover gunst og gaver for strevet. I en vedlagt seddel krever han også at Lunge gjør rede for inntektene han har tatt av herr Knut Alvssons gods.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Min ydmyke og kjærlige hilsen nå og alltid i forveien, med vår Herre. Verdige fader, gode og særlige venn. Jeg takker Deres nåde ydmykt for at De lot min sønn få vite om arven som er falt til meg etter fru Ingegerd, Gud nåde hennes sjel. Derfor har jeg sendt bud til den høybårne fyrste kong Frederik og hentet hans nådes stevning over doktor Vincentius (Vincens Lunge), om at han skal svare meg eller min fullmektig for Deres nåde og Norges riksråd, på et passende sted og en passende tid, når det passer Deres nåde best. Likeså fikk jeg hans nådes åpne brev som forbyr doktor Vincentius og alle andre å holde noe tilbake av dette godset og denne arven, heller ikke av arven og godset som falt etter Karl Knutsson. Særskilt fikk jeg et følgebrev til doktor Vincentius om at han ikke lenger skal hindre løsøret eller godset. Jeg har også selv skrevet til ham om at han nå skal overlate det, dersom han ikke allerede har overgitt det til Deres nåde, slik jeg skrev og kjærlig ba Deres nåde om fra Stockholm. Derfor ber jeg Deres nåde ydmykt om å påta Dem denne møyen og føre saken rettslig fram til en god og fullstendig ende. Vær så snill straks å la en av Deres nådes trofaste fullmektige tjenere ta imot alt løsøret etter fru Ingegerd og føre det til Trondheim i Deres nådes hender, og likeså ta imot alt jordegodset på mine vegne, slik jeg har stor og god tillit til. Hvilket bry eller strev Der
Originaltekst (utdrag)
Min ytmyke kierlig helssen nw oc altiid førsent met wor herra. Verdighe fadher gode besunnerlig ven tacker iak edher ytmykelige før thet edher nade gaff min son tiil kenne om then arf meg tilfallen er efther fru Ingegerd hues siel gud nade sa haffuer iak ther fore hafft mit budt tiil høgborne første konung Frederiik oc latiid henta hans nades stempning offuer docther Vintentius at han skal sta meg eller min fulmectigh tiil retta in før edher nade oc Noriges riikes radt pa beleglig sted oc tiid n
Bakgrunn
Brevet hører sammen med Vincens Lunges brev fra samme høst, der Lunge nevner Tures skrivelse om Giske og Giskegodset. Ture Jönsson var svensk riksråd av Tre Rosor-slekta og mente han var rette arving etter Knut Alvsson og sønnen Karl Knutsson, som var de siste av slekta som hadde eid Giske. En stevning er en offisiell innkalling til å møte i retten, og et åpent brev er et kongebrev som skal kunngjøres for alle. Løsøre er flyttbare eiendeler som sølv, klær og innbo, i motsetning til jordegods. At Ture henvender seg til erkebiskopen, viser at Olav Engelbrektsson som leder av riksrådet var den som kunne sette makt bak en dom i Norge. Hvem fru Ingegerd var i slekta, går ikke fram av brevet, men arven etter henne var trolig knyttet til Tre Rosor-godset.
Personer: Karl Knutsson, Knut Alvsson