Fru Inger forsvarer Daljunkeren overfor erkebiskopen
DN 9/607 · 17 April 1528 · Fosen
Hva brevet sier
Fru Inger skriver fra Fosen 17. april 1528 til erkebiskop Olav Engelbrektsson. Hun lover å kreve inn gjengjerden, en ekstraskatt, i lenene sine, men ber om et brev fra kongen som kan leses for allmuen, ellers tror ikke folk på det. Hun forsvarer junker Nils, Daljunkeren, som det danske riksrådet kaller en bedrager, og forklarer at hun og de andre bare ga ham noen få mann og børser fordi de trodde ryktet om at kong Gustav var død. Hun forteller også hvordan hun prøvde å forlike Vincens Lunge og Johan Krukow om et len.
Brevet på moderne norsk
Min ydmyke, kjærlige hilsen alltid forut sendt med vår Herre Jesus Kristus. Kjære herre, jeg takker deres nåde ydmykt og kjærlig for den store ære og dyd deres nåde alltid har vist meg og mine venner. Det lønne den allmektigste Gud deres nåde for, og jeg vil alltid gjerne gjengjelde det av all min makt. Kjære herre, deres nåde skrev til meg om den gjengjerden [ekstraskatten] som deres nåde skal oppebære her i deres nådes stift. Den vil jeg gjerne ha umak med og la kunngjøre på tingene [usikker tolkning: «lade tyngæ wd»] og samle inn i de lenene jeg har, og la deres nåde få regnskap for den etter manntallet. Derfor ber jeg deres nåde sende meg et av vår kjære herres brev som jeg kan la lese for allmuen. Ellers tror de ikke på det uten at de får høre vår kjære nådige herres brev, for allmuen er ellers mistenksom i slikt, som deres nåde selv vel forstår. Kjære herre, deres nåde gir meg til kjenne i sitt brev at rikets råd i Danmark har skrevet til deres nåde om junker Niels at han skal være en skalk og bedrager eller forræder. Han synes meg å være altfor enfoldig til å bedra noen, og jeg forstår at en manns uvenner ikke sier noe godt om ham. Jeg tror også at herr Peder kansler, som var hans gudfar, vår Per Grem og flere andre som har tjent hans far, kjenner ham godt.
Originaltekst
Myn ydmygeligh kierlig hilsen altid forsent met wor herre Jesu Christo. kiære herræ tacker ethers naade ydmygelig oc kierlig for ethers store ære oc dygd som ethers naade meg oc mynne wenner altid bewist haffwer hues ethers naade then almegtistæ gwd løne oc ieg altid gerne forskillæ wil aff all myn mackt.
Bakgrunn
Junker Nils, Daljunkeren, var Nils Stensson, som ga seg ut for å være sønn av den svenske riksforstanderen Sten Sture den yngre og samlet dalkarlene i opprør mot Gustav Vasa. Høsten 1527 kom han til Norge og ble tatt vel imot på fru Ingers gårder, og han ble trolovet med datteren hennes Eline (se DN 9/612). Fru Inger skriver at han er for enfoldig til å bedra noen, og at det er vanlig å gi en mann leide mens han får saken sin prøvd, og hun minner om at Gustav Vasa selv en gang var fredløs. Resessen i Malmø var avtalen mellom Danmark og Sverige fra 1524, og det danske riksrådet mente at nordmennene hadde brutt den ved å hjelpe Daljunkeren. Gjengjerd var en ekstraordinær skatt, og fru Inger skulle kreve den inn i lenene sine etter manntallet, listen over skattytere. Anne og Lucie, som sender hilsen, er hennes døtre.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)