Dødsleievitnemålet om fru Inger og Peder kansler
DN 9/623 · 25 April 1529 · Throndhjem
Fru Inger Ottesdatter satt med Giske i disse årene. Vitnemålet gjelder ikke godset, men tyder på at erkebiskopen samlet bevis mot henne like før han tok lenene hennes våren 1529.
Hva brevet sier
Lagmannen i Trondheim, fire rådmenn og en borger vitner 25. april 1529 om det Jens Hansson, tidligere tjener for herr Peder kansler, fortalte på dødsleiet i sykestuen på Olavsgården. Han forklarte at Peder kansler hadde flyktet fra Trondheim til fru Inger Ottesdatter på Fosen, ga henne en stor gullring og gullmynt, og ble skjult av folket hennes til erkebiskopens menn fikk ham utlevert ved en list. Han fortalte også at fru Inger i Bergen ville gjøre ham til den opprøreren kong Gustav krevde utlevert, og sende ham til Rostock. Derfor rømte han til Hamburg og kom seg over land hjem.
Brevet på moderne norsk
Vi, Olav Vigfastsson, lagmann i Trondheim, Jon Olsson, mester Jakob myntmester, Nils Engelbrektsson og Olav Nilsson, rådmenn, og Peder Jyde, borger samme sted, kunngjør for alle som ser eller hører dette brevet, at vi på evangelisten Markus' dag [25. april] i året 1529 ble bedt av den forstandige svennen Mogens Arnesson, vår nådige herre erkebiskopens fogd på Olavsgården i nevnte Trondheim, om å gå opp i sykestuen og høre og nøye merke oss hvilke ord og forklaring Jens Hansson, herr Peder kanslers dreng [tjener], kunne gi fra seg om den tiden han først kom hit i landet. For han lå hardt syk av kulde og frost som han fikk sist vinter på Dovrefjell, da han kom tilbake fra Hamburg. Først spurte vi ham hvordan herr Peder og han rømte herfra fra Gråbrødreklosteret [fransiskanerklosteret], der de satt under borgen og innmaning [løfte om å bli], eller med hvems råd det var. Han svarte og sa at herr Peder hadde skrevet til fru Ingerd på Fosen og spurt om han kunne flykte trygt og skjule seg i lønndom herfra og til henne, og det ble slik avtalt mellom dem. Så kom hennes svenner til Trondheim i hennes ærend omkring Botolvsmesse [17. juni], da min herre erkebiskopen, herr dekanen, lagmannen og det meste av folket var dratt inn til lagtinget. Da kom vi med de samme svennene ut av byen om natten til nevnte Fosen, og fru Ingerd var da helt ferdig til å fare til Bergen.
Originaltekst
Wy effterne Oluff Vifastsson lagmand i Trondem Jon Olsson mester Jacob myntemester Nils Engelbrictsson och Oluff Nilsson raadmen Peder Jwte borger i samme sted bekenne ffore alle som thette breff see eller høre at sancti Marcj ewangeliste dag anno etc. 29 wore wy tilbedne aff ffornwmstig swen Mogens Arne(son) wor naduge her erchebispens ffogett pa S: Oluffs gord i fforne Trondhem at wy skulde ther vpp gaa i siwkestugen høre och granneligen bemerke hwadt ord och skell som Jens Hansson her Per
Bakgrunn
Vitnemålet ble tatt opp etter ønske fra erkebiskop Olav Engelbrektssons fogd Mogens Arnesson, og det tyder på at erkebiskopen samlet bevis mot fru Inger like før han tok lenene hennes samme vår. Herr Peder kansler var trolig Peder Jakobsson (Sunnanväder), som hadde vært kansler hos Sten Sture den yngre og flyktet til Norge etter strid med Gustav Vasa. Han ble utlevert til Sverige og henrettet i 1527. «Herr Stens sønn» og «junker Nils» på baksiden av brevet er Daljunkeren, en ung mann som kalte seg Nils Sture, sønn av Sten Sture den yngre, og som ledet et opprør i Dalarna. Fru Inger tok imot ham på Austrått, og han ble henrettet i Rostock i 1528, noe Jens trolig sikter til når han sier at «han» var avlivet. Ifølge Jens ville fru Inger bruke ham som syndebukk for å redde Daljunkeren, men dette er hans egen forklaring, gitt til erkebiskopens folk.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)