Fru Inger trøster ombudsmannen Auden Smed
DN 9/626 · [10 Juni] 1529 · Bukvanraa
Hva brevet sier
Fru Inger Ottesdatter skriver i juni 1529 fra Bukvanraa, på reisen fra Bergen til Oslo, til tjeneren og ombudsmannen sin Auden Smed. Hun har fått vite at erkebiskopen har tatt fra henne alle len, gårder, gods og inntekter hun hadde nordenfjells, og alt det Auden forvaltet for henne, uten dom eller varsel. Hun ber ham holde motet oppe og verne om hennes beste så godt han kan, for saken rører ikke ved hans ære. Hun skriver at hun hadde satt stor lit til erkebiskopen og aldri hadde trodd at han skulle svike henne slik.
Brevet på moderne norsk
Hilsen med Gud alltid forut sendt. Du skal vite, Auden, at det er blitt meg kjent at erkebiskopen har tatt fra meg alle mine len, gårder, gods og renter [inntekter] som jeg eide nordenfjells, og all den del som du hadde i befaling [forvaltning] fra meg, uten noen skyld eller brøde [forseelse], rimelig grunn eller varsel. Derfor ber jeg deg om at du likevel holder deg ved et fritt mot [godt mot] og passer på mitt beste hvor du enn kan komme til med lempe [med forsiktighet], for det rører ikke ved din ære. For verken jeg eller du er forvunnet [dømt] for noen vredessak [straffbar sak], og jeg håper til Gud at jeg snart skal få en god husvalelse [oppreisning] for det, og løse både deres møde [besvær] og mitt. For jeg hadde satt så stor tro og lovnad til den vrede erkebiskopen og aldri trodd ham til at han skulle vise meg så stor falskhet og svik i den store tro og lovnad som jeg satte til ham, for jeg vet ikke at jeg i mine dager har brutt et eneste ord mot ham. Hermed befaler jeg deg Gud, og far vel med hustru Berit og mine piker, og be mitt arbeidsfolk, så mange som er til stede, at de passer på mitt beste hvor de enn kan. Jeg skal vite å lønne dem igjen når det, om Gud vil, kommer en annen vending. Skrevet i Bukvanraa torsdag [trolig torsdag før Botolvsmesse, 10. juni] i det Herrens år 1529. Ingerd Ottesdatter. [Utskrift:] Til sin tjener Auden Smed sendes dette brevet.
Originaltekst
Helsszen met gud altiid forszent mothu widhe Odhen ath megh er tiill witthindes wordhet at erchebispen haffuer taghet ffraa megh alle mynne leen gordhe gotz oc renthe szom jegh otthe nordhenfiels oc all then deell szom thu aff megh i befalingh haffdhe wdhen all skyldh oc brødhe oc redeligh orszaghe oc foruarningh thi bedher jegh tegh at thu bliffuer dogh widh eth ffriid moodh oc ramer mit besthe huor szom helst thu kand met lemphe tiill komme fforthi thet rører jcke thin eræ fforner thi
Bakgrunn
Fru Inger Ottesdatter til Austrått var enke etter riksråden Nils Henriksson og en av de mektigste godseierne i Norge. Våren 1529 kom hun i åpen strid med erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros, og mens hun og svigersønnen Vincens Lunge reiste sørover til herredagen, riksmøtet, i Oslo, la erkebiskopens folk under seg lenene og gårdene hennes i Trøndelag. Nordenfjells betyr nord for Dovrefjell, altså Trøndelag med Fosen og Austrått. En ombudsmann var forvalteren som krevde inn landskyld og styrte gårdene for henne. Brevet er skrevet i all hast på reisen, og stedet Bukvanraa er ikke sikkert identifisert. Datoen er trolig torsdag før Botolvsmesse, 10. juni, som i et brev Vincens Lunge skrev samme dag.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)