Fru Inger beholder nøkkelen til tårnet
DN 9/627 · [10 Juni] 1529 · [Bukvanraa.]
Hva brevet sier
Samme dag som brevet til Auden Smed skriver fru Inger Ottesdatter et nesten likelydende brev til ombudsmannen Per Mikkelsson. Erkebiskopen har tatt fra henne alle len, gårder og gods nordenfjells og det meste av det Per forvaltet, og hun ber ham holde motet oppe og verne om hennes beste. Til slutt skriver hun at hun ikke vil sende tilbake nøkkelen til tårnet som Per har sendt henne, så den ikke havner hos uvennene hennes. Vil de bryte opp tårnet, får de gjøre det på eget ansvar.
Brevet på moderne norsk
Hilsen med Gud alltid forut sendt. Du skal vite, Per Mikkelsson, at det er blitt meg kjent at erkebiskopen har tatt fra meg alle mine len, gårder, gods og renter [inntekter] som jeg eide nordenfjells, og mesteparten av den del som du hadde i befaling [forvaltning] fra meg, uten noen skyld eller brøde [forseelse], rimelig sak eller varsel. Derfor ber jeg deg om at du holder deg ved et fritt mot [godt mot] og passer på mitt beste hvor du enn kan komme til med lempe [med forsiktighet], for det rører ikke ved din ære. For verken jeg eller du er forvunnet [dømt] for noen vredessak [straffbar sak], og jeg håper til Gud at jeg snart skal få en god husvalelse [oppreisning] for det, og løse både deres møde [besvær] og mitt. For jeg hadde satt så stor tro og lovnad til den vrede erkebiskopen og aldri hadde trodd ham til at han skulle vise meg så stor falskhet og svik i den store tro og lovnad som jeg satte til ham, for jeg vet ikke at jeg i mine dager har brutt et eneste ord mot ham. Hermed befaler jeg deg Gud, og far vel med hustru Berit og mine piker, og be mitt arbeidsfolk, så mange som er til stede, at de passer på mitt beste. Jeg skal vite å lønne dem igjen når det, om Gud vil, kommer en annen vending. Du skal vite at den nøkkelen til tårnet som du sendte meg, den vil jeg ikke sende deg igjen, for den skal ikke komme i mine uvenners hender.
Originaltekst
Helsszen met gud altiid forszent. Mothu widhe Odhen Per Michelsszen at megh [o. s. v. som foregaaende Brev med fölgende Afvigelser, foruden de orthographiske: oc mesthe parthen then deell brødhe redeligh szagh - dogh mangler - haffdhe troet hannom tiill - huor szom helst the kunne mangler. Efter wendingh fortsættes saaledes:] mothu widhe then nøgell szom thu szendhe megh tiill torneth then wiill iegh icke szendhe tegh ighen ffor handh skall icke komme i mynne wuenners hendher wille the brydhe
Bakgrunn
Brevet er skrevet med samme hånd som brevet til Auden Smed, og utgaven trykker bare forskjellene. Per Mikkelsson var en av fru Ingers ombudsmenn, forvaltere, i Trøndelag, men hvilket gods han styrte, sier ikke brevet. Tårnet var trolig et fast steinhus eller en borg på en av gårdene hennes, der verdier og brev kunne låses inne. Ved å beholde nøkkelen tvang hun erkebiskopens folk til å bruke vold om de ville inn, og slik ville beslaget stå som et brudd på retten når saken kom opp for hertug Christian og riksrådet. Erkebiskop Olav Engelbrektsson hadde allerede tatt inn gården hennes, og ifølge et brev fra hertugen samme sommer tok han også registre og penger.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)