Bøndene i Sogn klager over fogdene til Lunge og fru Inger
DN 9/636 · [Juli-Aug. 1529.] · [Sogn.]
Fru Inger til Austrått og svigersønnen Vincens Lunge satt med Giske i disse årene og hadde fogder og ombudsmenn ute i distriktene. Her klager bøndene i Sogn til erkebiskopen over hvordan folkene deres opptrådte.
Hva brevet sier
Allmuen i Sogn, rike og fattige, skriver sommeren 1529 til erkebiskop Olav i Trondheim. Hertug Christian hadde bedt alle med klagemål møte ham i Oslo, men innhøstingen hindret dem, og han lot dem klage til erkebiskopen i stedet. De klager over at ombudsmennene farer rundt med tolv eller tretten mann og spiser og drikker bøndene tomme, at de er både anklagere og dommere, og at Vincens Lunges folk binder bønder uten bevis og krever nye avgifter. Fru Ingerds folk slår hennes leilendinger når de har spist og drukket hos dem. Fire lagrettemenn sendes med brevet, og allmuen ber om å få beholde den gamle kristne troen.
Brevet på moderne norsk
Hele allmuen, rike og fattige, som bygger og bor i Sogn i Bergen bispedømme, sender ydmyk og kjærlig hilsen med vår Herre Jesus Kristus. Nådige herre og åndelige far, erkebiskop Olav i Trondheim. Deres nåde og verdighet skal vite at den høybårne fyrste hertug Christian, med Guds nåde og med full fullmakt fra den høymektigste herre kong Frederik, har skrevet til oss at hans nåde er kommet hit til Norges rike i den hensikt og vilje at han på vår nådigste kong Frederiks vegne, slik han lover og forplikter seg i sitt brev, fullt ut vil holde og la holde Norges lov, rett og skjell og alle gode gamle sedvaner for Norges innbyggere. Han ba også om at hver av oss fattige allmue som syntes seg urettferdig behandlet på noen måte, eller mente at gode gamle sedvaner ikke var holdt, skulle komme til Oslo, så ville hans nåde la dem få lov og rett. Videre lot hans nåde forstå at han hadde tenkt over og veid våre forhold: Den fattige allmuen er nå hindret av høstarbeidet med åker og eng og av mange andre ubeleilige grunner, så vi ikke har mulighet til å reise til Oslo for hans nåde nå. Derfor har hans nåde gitt oss lov og råd om at vi skal la Deres nåde og verdighet få vite det vi mener er brudd på Norges lov, rett og skjell og gode gamle sedvaner, uansett hvilke klagemål, urett og usedvaner [nye, urettmessige skikker] som har gått over oss.
Originaltekst
Menigh almoghe rik och ffatighe som byggiæ ok boo j Soghn j Bergen byscops døme ødmykeligh oc kiærlighe helsa fforsent met wor herræ Jesu Christo. Nadeligh herre oc andlig ffadher erchiebyscopp Olaff i Trondeim edhers naadh oc werdugheit werdes at wetha ath høgbørdigh fførsthe hertugh Kristiern met gudz nad j ffulkommeligesthe befalningh høgmectigesthe herre konungh Ffredrix haffwer oss til screffwit at hanss nader i de maate kommen ær hiith til Norges rikia met then acth oc wilia at han vppa
Bakgrunn
Ingerd Ottesdatter, fru Inger til Austrått (død 1555), var enke etter riksrådet Nils Henriksson, og svigersønnen Vincens Lunge var høvedsmann på Bergenhus fram til mai 1529. Begge lå denne sommeren i åpen strid med erkebiskop Olav Engelbrektsson, og bøndene sendte klagene sine til nettopp ham. Hertug Christian, den senere Christian 3., holdt herredag i Oslo i 1529 på vegne av faren kong Frederik 1. Ombudsmenn og fogder var herrenes forvaltere, og regelen om at de bare skulle ferdes «seg selv tredje» skulle hindre at bøndene måtte fø store følger. At fru Ingerds folk slo «hennes leilendinger», tyder på at hun hadde jord i Sogn, trolig gods hun hadde tatt over etter Ingerd Erlendsdatter (se DN 9/637), men det er en slutning. Ønsket om å beholde «den hellige kristne tro» tyder på at frykten for den lutherske læren hadde nådd bygdene, åtte år før reformasjonen i Norge.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)