Hertug Christian dømmer arven etter Ingerd Erlendsdatter fra fru Inger
DN 9/637 · 4 August 1529 · Oslo
Hva brevet sier
På rådstuen i Oslo 4. august 1529 dømmer hertug Christian med norske og danske riksråder i saken der Henrik Krummedike, på vegne av Otte Holgersen Rosenkrantz' barn, krever arven etter fru Ingerd Erlendsdatter, enke etter Arild Kane. Vincens Lunge og fru Ingerd Ottesdatter hadde tatt arven til seg i Bergen. Fru Inger hevdet at hun var nærmeste arving, men at erkebiskop Olav hadde tatt fra henne gårder, gods og bevisbrev, og at Ture Jönsson også gjorde krav. Retten dømte arven, løst og fast, til Otte Holgersens barn, og Lunge og fru Inger må levere den fra seg etter registrene og betale tilbake det de har oppebåret.
Brevet på moderne norsk
Vi Christian, med Guds nåde rett arving til Norge, hertug i Slesvig, Holstein, Stormarn og Ditmarsken, greve i Oldenburg og Delmenhorst, gjør vitterlig for alle at i året etter Guds fødsel 1529, onsdagen etter Olsok [4. august], på rådstuen i Oslo, i nærvær av våre kjære, verdige fedre i Gud herr Styge Krumpen til Børglum, herr Anders Mus til Oslo og herr Hans Reff til samme sted, biskoper, herr Otte Krumpen og herr Gaute Galde, riddere, Knut Gyldenstierne, Erik Ugerup og Erik Eriksen, Norges og Danmarks riksråd, herr Mogens Gyldenstierne, ridder, høvedsmann på Akershus, Jon Pakke og Niels Knudsen, lagmenn i Tønsberg og Oslo, møtte for oss vår kjære herr Henrik Krummedike, ridder, med full fullmakt på vegne av Otte Holgersens barn. Han tiltalte vår kjære herr Vincens Lunge, ridder, og fru Ingerd Ottesdatter, herr Niels Henrikssons, ridders, enke, for noe arvegull, sølv, penger, brev, bo og bohave, jordegods og annet som de hadde tatt til seg etter fru Ingerds, Arild Kanes, død. Til det var Otte Holgersens barn rette arvinger, og deres verge hadde mange ganger krevd arven av dem uten likevel å få den. Til det svarte herr Vincens at han hadde fått et brev fra fru Ingerd Ottesdatter, sin hustrus mor, fra Nordlandene.
Originaltekst
Wy Christiern met g(w)dtz naadhe rætt arwinghe til Norighe hertwgh wti Slætzwigh. Holsthen Stormaren och Dyttmersken greffwe wti Oldhenborigh och Delmenhorsth giør alle wittherligt ath aar effther gwdtz byrd mdxxix otthensdaghen nesth effther sancti Olwff konings dagh. paa raadstwen wti Opslo nærwærindes oss elskelighe werdighe fedre met gwd her Stygghe Krwmppen till Borglom her Andherss Mwss til Opslo, her Hanss Reff til samme stedh bispper her Ottæ Krwmppen her Gwdhe Galdhe riidherre.
Bakgrunn
Fru Inger til Austrått (død 1555) var enke etter Nils Henriksson og eide og forvaltet et av de største godssamlingene i Norge, med Giske og Giskegodset blant de lenene og godsene hun hadde i disse årene. Ingerd Erlendsdatter var en rik enke etter Arild Kane, og gods fra henne lå blant annet på Shetland, Færøyene og i Nordland (se DN 9/638). Fru Inger mente seg nærmeste arving, og da Ingerd døde i Bergen mens Inger var i Nordland, tok svigersønnen Vincens Lunge boet i forvaring etter hennes ønske. Brevet viser hvor dårlig stilt fru Inger var i 1529: Erkebiskop Olav Engelbrektsson hadde tatt gårdene hennes og papirene hun trengte for å føre saken. At hun kaller seg «en fattig og hjelpeløs kvinne» og lar Lunge tale for seg, var trolig også et retorisk grep i retten. Å være noens «hjemmel» betydde å stå som ansvarlig for at en overføring var rettmessig. Den svenske hovmesteren Ture Jönsson av Tre Rosor, som senere tok vare på Giskegodset for Gjørvel Fadersdatter, gjorde også krav på denne arven.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)