Eske Bille ber erkebiskopen om fred med fru Inger
DN 9/652 · 13 Januar 1530 · Bergenhus
Hva brevet sier
Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, skriver 13. januar 1530 til erkebiskop Olav om den lange striden med fru Inger og herr Vincens Lunge. Han beklager at erkebiskopen ikke kom til herredagen i Oslo sommeren før, der hertug Christian og riksrådet kunne ha forlikt dem, og forteller at fru Inger og hennes nærmeste finner vilkårene hans for harde og vil gå til kongen i Danmark. Eske har fått Nils Lykke til å reise personlig til erkebiskopen og råder ham til å gi fru Inger og Lunge len, gårder og gods tilbake. Til slutt tar han opp Lunges skip, fisken fra Vardøhus len, restansene av gjengjerden fra 1528, en utfareleidang fra Helgeland og saken mellom Trond Iversson og Mattis skriver.
Brevet på moderne norsk
Min ydmyke, velvillige og kjærlige hilsen til deres nådes verdighet alltid i forveien sendt med vår Herre. Kjære herre, jeg takker deres nåde ydmykt og gjerne for alt godt, og særlig for den jakten [usikker tolkning: fangst eller fartøy] og reklingen [tørket fisk i strimler] som deres nåde ga meg, noe jeg alltid villig vil gjengjelde med all min makt, slik det sømmer seg. Kjære herre, som deres nåde vel vet om den langvarige trette, uvilje, skade og fordervelse som en tid har vært mellom deres nåde og den ærlige og velbyrdige kvinne fru Inger, enke etter herr Nils Henriksson, Gud nåde hans sjel, og den ærlige og velbyrdige mann og strenge ridder, min kjære frende herr Vincens Lunge, så må deres nåde vite at de var og er overbødige og rede til å stå til rette for deres nåde og hver mann. De begav seg ned til Oslo i sommer som var for å møte på den alminnelige herredagen som kongens majestet da hadde utskrevet og holdt. Kjære herre, hadde det passet slik for deres nåde at deres nåde hadde møtt på dette herremøtet, så hadde uten all tvil den høybårne fyrste, vår nådige unge herre, med de to rikenes råd som var samlet der, funnet god lempe og råd til å føye og skikke alt til god enighet, fred og varighet mellom deres nåde og dem.
Originaltekst
Mynn ydmyge weluillige oc kierlig helszenn ether nadis werdighett altiidt tiilfornn szendt mett wor herre. Kiere herre tacker ieg ether nade ydmygeligenn och gierne for alt gott oc beszønderligenn for then jacht oc recling szom ether nade meg gaff huilchett ieg altiidt weluilligenn forskylde well aff aldt myn macht som tiilbørligt er.
Bakgrunn
Striden mellom erkebiskop Olav Engelbrektsson og fru Inger Ottesdatter og Vincens Lunge hadde brutt ut i 1529, og erkebiskopen hadde blant annet tatt et skip fra Lunge. Eske Bille var kommet til Bergenhus samme år, og han kaller Lunge «min kjære frende». Mekleren Eske skaffet, Nils Lykke, var gift med fru Ingers datter Eline og dermed svoger til Lunge. Fru Inger hadde på denne tiden også hånd om Giske, og Eskes råd om å gi henne gårder og gods tilbake tyder på at erkebiskopen hadde lagt beslag på noe av det hun eide eller forvaltet. Gjengjerden var en skatt til kongen, og utfareleidangen var en ekstra leidangsskatt, her til hjelp for Bergenhus, som Eske skriver at han overtok helt tomt for forråd. Fisken fra Vardøhus len var beslaglagt i Bergen fordi både erkebiskopen og Lunge gjorde krav på den. Forliket kom i stand i mars 1530 (DN 9/656).
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)