Christian 2. vil ta fru Ingers gods
DN 9/699 · 27 April 1532 · Oslo
Hva brevet sier
Kong Christian 2. skriver fra Oslo 27. april 1532 til erkebiskop Olav. Han har hørt at fru Inger var hos erkebiskopen i påskeuka, men ikke ville gå over til kongen og talte hånlig om ham. Hvis det er sant, skal erkebiskopen ta alt hennes jordegods til kronen og alt hennes løsøre, sølv, gull og penger, og sende det til kongen. Det samme gjelder jordegodset Vincens Lunge og Nils Lykke har fått med konene sine i Nordlandene. Fru Inger og Nils Lykkes kone skal manes inn på et fast sted, og i et vedlegg gir kongen erkebiskopens tjenere lov til å dele byttet de har tatt fra kongens fiender.
Brevet på moderne norsk
Christian, av Guds nåde Danmarks, Sveriges, Norges, de Venders og Goters konge, hertug av Slesvig, Holstein, Stormarn og Dithmarschen og så videre [latin]. Med ærbødighet først og med vår oppriktige gunst [latin]. Kjære herre og far, vit at vi har hørt at fru Inger var hos dere i påskeuka og ikke ville gå over til dere på våre vegne, vi som er hennes rette herre og konge, men lot sine ord falle hånlig mot oss. Hvis det er sant, ber vi dere la ta alt hennes jordegods til kronen på våre vegne, og alt annet løsøre hun har, sølv, gull og penger, og sende det til oss hit med det aller første. Likeså skal dere la ta alt det jordegodset som Vincens og Nils Lykke har fått med sine hustruer i Nordlandene, og alt annet løsøre de har, sølv, gull og penger, som dere kan få tak i, og sende det til oss hit med det første. Og man fru Inger og Nils Lykkes hustru inn på et fast sted, der dere synes det er best og tryggest å være, til dere får andre brev og skrivelser fra oss om det. Med det gjør dere oss særlig til vilje, og det vil vi gjengjelde dere kjærlig. Lev vel i Kristus. Fra Oslo 27. april i året 1532, under vårt signet [latin].
Originaltekst
Christiernus dei gracia Dac[ie Suecie Noruegie Sclauorum G]ottorumque rex dux Slesuicensis et [Holsatie Stormarie ac Dytm]ertie etc.Premissa reuerentia cum nostro sincero fauore. Kere herre oc fader [vider] ath wj haffue spurth ath ffrw Jngerd vor hoss eder i paaske vge och ville icke gonge eder till hande paa vore vegne som er hendiss rette herre oc konge men lod sine ord honlige falle mod oss.
Bakgrunn
Christian 2. lå på denne tiden ved Oslo og beleiret Akershus, og han trengte penger og trofaste menn. Fru Inger var den rikeste godseieren i Trøndelag, med Austrått, store jordeiendommer og på denne tiden også Giske, og hun holdt med kong Frederik. Godset Lunge og Lykke hadde fått med konene sine, var Ingers døtres arv etter Nils Henriksson. Å mane inn på et fast sted betyr å kreve at de skulle overgi seg og holdes på en borg, trolig Steinvikholm. Brevet viser hvor nær fru Inger var å miste alt, og påbakskriften «om fru Ingers, herr Vincens Lunges og Nils Lykkes penger» tyder på at det var pengene som var viktigst for kongen.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)