Fru Ingers krav etter krigsvinteren
DN 9/715 · [Hösten 1532.] · [Throndhjem?]
Hva brevet sier
Fru Inger Ottesdatter setter høsten 1532 opp en liste over hva hun krever av erkebiskop Olav for vold, skade og tap hun og hennes farløse barn har lidd for tre år siden og på nytt det siste året. Hun krever gårdparter på Ørland, Opphaug, Rødestad, Hov, Vik, Berg, Nes og Grande med falkeleiet, til evig eie, og bispetienden av Ørland for sin levetid. Får hun det, vil hun frafalle krav etter forliket fra Nils Lykke, blant annet sølvbegre, kjeder, pels og spekk, og alt som ble fortært på gårdene hennes Fosen, Austrått og Giske, og trekke 1000 mark, 210 våger rotskjær og smør fra gjelden. Erkebiskopen ville da skylde henne 1500 mark og 300 våger rotskjær, landskyld, kanoner og husgeråd, og han har notert i margen hva han har betalt og lovet.
Brevet på moderne norsk
Dette som følger, krever jeg, Inger Ottesdatter, av herr erkebiskop Olav for den vold, hovmod, fortred, skade og forsømmelse som jeg nå for tre år siden, og nå igjen i det året som er gått, har hatt og lidd, meg og mine fattige farløse barn til merkelig og drabelig skade og ødeleggelse. Item Opphaug og Rødestad, som jeg har stor tiltale til og gode odelsbrev på, og som herr erkebiskopen ennå selv har med og over [eier og bruker]: i Opphaug 2 spann og i Rødestad 1½ spann [spann, jordskyldenhet]. Item Hov 1½ spann. Item Vik 2 spann. Item en punds leie [jordskyld på ett pund] i Berg, resten hører meg selv til. Item en punds leie i Nes, som ligger i Bjugn, resten tilhører meg selv. Item Grande 6 spann med sitt falkeleie [fangstplass for falk]. Item disse gårdene krever jeg, Inger Ottesdatter, til evig eie. For det andre krever jeg at herr erkebiskopen vil unne meg all bispetiende som faller på Ørland, i min livstid. Item dersom herr erkebiskopen med sitt ærlige kapittel bevilger, gir brev på, samtykker i og går inn på dette, vil jeg, Inger Ottesdatter, frafalle det følgende, som først er nevnt i den beseglede kvitteringen som ble gjort mellom herr erkebiskopen og meg ved min sønn herr Nils Lykke. Det er dette: Først sier fru Inger at det var et ryggeskrin [usikker tolkning] med uforgylte belter i, og noen uforgylte kjeder og noe smått hodesølv [smykker].
Originaltekst
Thette effttherne er jegh Jngerd Ottis dotther begerendis aff her erchebisp Oluff for hwes volldt hoffmodt fortridt skadegelldt oc forsømmellsse som iegh nw iij aar sidhenn och saa nw i thette forgangne aar paa ny ighen hafftt och ledetth haffuer megh och mynne fattige fadherløsse barnn tiill enn mercheligh oc drabeligh skade oc forderffwe Jtem Ophagh och Rødestadt hwilketth iegh haffuer stoer tilltall tiill oc gode odells breff vppaa oc aager oc føllger ther end nw sellffwer i metth oc offwer
Bakgrunn
Fru Inger var enke etter Nils Henriksson, rikshovmester, og satt på Austrått på Ørland, og hun hadde trolig satt seg på Giske i 1521 eller 1522. Listen er et forhandlingsutkast fra oppgjøret med erkebiskop Olav Engelbrektsson, der svigersønnene Vincens Lunge og Nils Lykke meklet. Den nevner to runder med skade, striden fra rundt 1529, som Nils Lykke fikk forlikt i 1530, og plyndringen under krigsvinteren 1531 til 1532, da erkebiskopen førte feide for Christian 2. Her nevnes Giske ved navn som en av gårdene der erkebiskopens tjenere hadde fortært gods. Et falkeleie var en fangstplass for jaktfalk, som var en kostbar handelsvare og gave mellom fyrster, og gårdene var regnet i spann, en jordskyldenhet i Trøndelag. Lucie som det ble tatt sølv fra, kalles hennes pike, og det kan bety tjenestepike eller datter, så det er usikkert om det er Ingers datter Lucie.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)